Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

===Faktagrunnlag===
[[File:Jackson Nuremberg color.jpg|thumb|[[Robert H. Jackson]], i permisjon fra stillingen som [[høyesterettsdommer]], var USAs sjefsanklager i Nürnberg. Han medvirket også til utforming Nürnberg-charteret (''Charter of the International Military Tribunal'') som la det juridiske grunnlaget for [[Nürnbergprosessen]]. Foto fra åpningen av saken 20. november 1945.]]
USAs sjefsanklager [[Robert H. Jackson]] var opptatt av hvordan tallene for drepte jøder fremkom. De første anslagene over antallet drepte jøder fremkom ved differansen mellom befolkningstall for det enkelte land og tallet på jøder i frigjorte områder. [[Jacob Robinson]], representant for de store jødiske organisasjonene, argumenterte overfor Jackson med at nazistenes antijødiske sammensvergelse var en sammensvergelse mot den demokratiske sivilisasjonen. Det var vanskelig å bevise en antijødisk sammensvergelse i årene før 1941..<ref name="Gallas" /><ref name=":5" /><ref name="Aronson" />{{rp|265-266}} 

For Jackson var det uklart hva «det jødiske folk» var og «rase» var ikke en tysk oppfinnelse, men var et alminnelig begrep blant annet i de amerikanske sørstatene. Under rettssaken omtalte Jackson jødene som en rase. Jackson var ikke villig til å gi jødene og holocaust særskilt status i Nürnberg. Jackson mente at prosessen skulle være mot lederne for sammensvergelsen mot verden hvor jødenes skjebne skulle ha en plass. Jackson ville ikke gi Robinson, World Jewish Congress eller andre jødiske representanter status som ''[[amicus curiae]]''. Sovjetiske myndigheter ønsket at hele det sovjetiske folkets lidelser skulle legges til grunn og ikke en bestemt folkegruppe.<ref name="Gallas" /><ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Dr. Jacob Robinson, Historian,dies at 88|url=https://www.nytimes.com/1977/10/28/archives/dr-jacob-robinson-historian-dies-at-88-authority-on-the-holocaust.html|avis=The New York Times|dato=1977-10-28|besøksdato=2019-08-18|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=He was the founder of the institute or Jewish Affairs and was a consultant to Justice Robert H. Jackson, chief counsel at the Nuremberg war crime trials in 1946.}}</ref><ref name="Aronson" />{{rp|265-266}}

Den amerikanske etterretningsetaten [[Office of Strategic Services|OSS]] begynte under krigen å samle informasjon om holocaust med sikte på rettsforfølge gjerningsmennene. Ved OSS' hovedkvarter arbeidet en medarbeider med dette.<ref name="Aronson" />{{rp|266}} [[Franz Neumann]], som da arbeidet for OSS, lanserte en teori om at nazistenes angrep på jødene bare var en spydspiss, et første trinn i nazistene program for å undertrykke og utslette andre folkegrupper.<ref name="Aronson" />{{rp|268}}

Da [[Whitney R. Harris]] forberedte saken mot Kaltenbrunner spurte han [[Otto Ohlendorf]] «Well, Ohlendorf, how many men, women, and children did you kill during that year [1941]?» (Javel, Ohlendorf, hvor mange menn, kvinner og barn drepte dere i løpet av 1941?) og Ohlendorf svarte overraskende «{{formatnum:90000}}». Dette var det første konkrete beviset for [[Einsatzgruppen]]es bidrag til holocaust, og introduserte holocaust som et element i Nürnberg.<ref>Harris, W. R. (2007). A world of peace and justice under the rule of law: from Nuremberg to the International Criminal Court. ''Wash. U. Global Stud. L. Rev.,'' 6, 689.</ref> Ohlendorf innrømte uten videre alt, trolig i en naiv tro på at han ikke hadde gjort noe galt.<ref name="Bertosa" /> 

I [[Einsatzgruppenprosessen]] svarte Ohlendorf på spørsmål fra dommer [[Michael A. Musmanno]] at han ville ha henrettet sin egen søster dersom han fikk ordre om dette. [[Willy Seibert]], nestkommanderende for Einsatzgruppe D, svarte at han ikke ville ha skutt sin egne foreldre, dette underminerte forsvarernes argument om at de tiltalte bare fulgte ordre. Dommen konkluderte med at de tiltalte kunne unnlate å følge noen av ordrene og at de derfor gjennomførte massedrapene med fri vilje («freely and with agency engaged in mass murdre»).<ref>{{Kilde www|url=http://www.journal.forces.gc.ca/vol12/no1/76-bertosa-eng.asp|tittel=Canadian Military Journal Vol. 12, No. 1|besøksdato=2019-11-11|forfattere=Bertosa, Brian|dato=|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|verk=Canadian Military Journal|forlag=|sitat=}}</ref>

[[Robert H. Jackson]] la i sitt innledningsforedrag 21. november 1945 til grunn at mellom 4,5 og 5,6 millioner jøder var drept:<ref name="Seltzer1998">Seltzer, W. (1998). [https://doi.org/10.2307/2808153 Population statistics, the Holocaust, and the Nuremberg trials]. ''Population and Development Review,''  24(3): 511-552.</ref>

{{sitat|Av de {{formatnum:9600000}} jødene som levde i nazi-dominert Europa, er 60 % uten tvil omkommet. Fem millioner syv hundre tusen jøder er savnet fra de landene de tidligere levde i, og over {{formatnum:4500000}} kan ikke gjøres regning for med normale dødsrater eller ved immigrasjon, ei heller er de inkludert i flyktningene.... Jeg viser til [disse tallene] kun for å vise deres betydning som bevis for en hensikt og en kunnskap felles for alle de anklagede, om en offisiell plan heller enn en tilfeldig endring av retningslinjer fra en enkelt kommandant, og for å vise kontinuiteten i forfølgelsen av jødene fra begynnelsen av nazistenes konspirasjon til dets kollaps som forbyr oss å tro at noen person kunne bli identifisert med noen del av nazistenes aktivitet uten å akseptere dette mest mistenkelige tiltak på deres program.{{Efn|Of the 9,600,000 Jews who lived in Nazi-dominated Europe, 60 percent are authoritatively estimated to have perished. Five million seven hundred thousand Jews are missing from the countries in which they formerly lived, and over 4,500,000 cannot be accounted for by the normal death rate nor by immigration; nor are they included among the displaced persons.... I advert to  [these figures] only to show their magnitude as evidence of a purpose and a knowledge common to all defendants, of an official plan rather than of a capri cious policy of some individual commander, and to show such a continuity of Jewish persecution from the rise of the Nazi conspiracy to its collapse as forbids us to believe that any person could be identified with any part of Nazi action without approving this most conspicuous item of its program.<ref name="Seltzer1998" />}}|Robert H. Jackson (innledningsforedrag i Nürnbergprosessen)<ref name="Seltzer1998" />}}