Redigerer Qing-dynastiet (avsnitt)

== Bokseropprøret ==
[[Fil:Chinaboxerprotocolsignature.png|thumb|right|Bokserprotokollens signaturside.]]
[[Bokseropprøret]] ([[1898]]&ndash;[[1901]]) var et opprør mot vestlig politisk og kommersiell innflytelse. Opprørets anførere, «Selskapet av de rettferdige og harmoniske knyttnever» var en halvreligiøs anti-kristen og anti-utenlandsk gruppe, med stilltiende samtykke fra en mektig fraksjon ved keiserhoffet, en fraksjon som i viktige perioder dominerte de informasjonene enkekeiserinnen fikk. Ettersom regjeringen selv var et fremmedstyre (mandsjuer i stedet for kinesere), var det også en selvoppholdelsesdrift involvert i å tillate opprøret utvikle en brodd mot de utenlandske fremmede. Mange ville fjerne alle utlendinger fra kinesisk jord, og trodde, som følge av en del ritualer de gjennomgikk, at de var usårlige for kuler. Navnet boksere henger sammen med den form for kampøvelser de gikk inn for.

Bokserne kunne ha vært en langt mer slagkraftig gruppe enn den ble, hadde de hatt et organisert lederskap. Men de vokste gradvis i antall, og i 1900 begynte de å gjøre seg gjeldende i byene [[Beijing]] og [[Tianjin]], og gikk til angrep på utlendinger og på kinesere som hadde konvertert til kristendommen. Det keiserlige hoffet var fremdeles vaklende: Mange likte at utlendingene fikk gjennomgå, men fryktet konsekvensene.

Etter drapet på den tyske gesandt [[Klemens von Ketteler|baron Klemens von Ketteler]] [[20. juni]] 1900, fattet Qing-regjeringen sin beslutning: Hun kom med en krigserklæring mot de utenlandske maktene. Den moderniserte Qing-hæren holdt seg utenfor eller opptrådte tilbakeholdende, noe som gjorde at utlendingene kunne holde seg barrikadert i legasjonskvarteret i [[Beijing]] fra juni til august. I august kom en internasjonal styrke på 20&nbsp;000 mann dem til unnsetning; senere vokste de allierte styrkene til 45&nbsp;000. [[Åttenasjonsalliansen|Åtte-nasjoners-alliansen]] besto av [[Frankrike]], [[Italia]], [[Japan]], [[Russland]], [[Storbritannia]], [[Tyskland]], [[Amerikas forente stater|USA]] og [[Østerrike-Ungarn]]. Bokserne hadde ingen sjanse. Enkekeiserinnen flyktet til [[Xi'an]] med sitt hoff.

Også de enda flere beleirede i området rundt den katolske [[Beitangkirken i Beijing]] klarte seg inntil unnsetningen kom, men der hadde angrepene vært mer målbevisste, og tapene og lidelsene større.

[[7. september]] 1901 måtte kineserne underskrive [[Bokserprotokollen]], som bestemte at de blant annet måtte betale 333 millioner dollar. Dessuten fikk utenlandske misjonærer og forretningsfolk igjen fritt leide i landet. Men fremmedmaktene lot enkekeiserinnen Cixi beholde sin posisjon, fordi de antok at et kraftig svekket Qing-regime var å foretrekke fremfor ethvert styre som ville komme i dets sted. Under opprøret hadde 230 utlendinger mistet livet, mens tusener av kinesiske kristne var blitt drept. Under straffekampanjene i etterkant av åttenasjonsalliansens innmarsj mistet et enda høyere antall for det meste helt vanlige kinesere livet.