Redigerer Polsk (avsnitt)

==Ortografi==
Det polske alfabetet er basert på det [[latinsk alfabet|latinske alfabetet]], men bruker [[diakritika]] slik som kreska, overstilt prikk og ogonek. Polsk er et av få slaviske språk skrevet med det latinske alfabet som ikke har tatt i bruk den tsjekkiske ortografien.

{| class="wikitable"
!Stor<br />bokstav
!HTML-<br />kode
!Liten<br />bokstav
!HTML-<br />kode
!Vanlig<br />fonetisk verdi
!Andre<br />fonetiske verdier
|-
|'''A'''
|&nbsp;
|a
|&nbsp;
|{{IPA|[a]}}
|&nbsp;
|-
|'''[[Ą]]'''
|&amp;#260;
|ą
|&amp;#261;
|{{IPA|[ɔɰ̃]}}
|{{IPA|[ɔ]}}, {{IPA|[ɔm]}}, {{IPA|[ɔn]}}, {{IPA|[ɔŋ]}}, {{IPA|[ɔɲ]}}, {{IPA|[ɔj̃]}}
|-
|'''B'''
|&nbsp;
|b
|&nbsp;
|{{IPA|[b]}}
|{{IPA|[p]}}
|-
|'''C'''
|&nbsp;
|c
|&nbsp;
|{{IPA|[ʦ]}}
|{{IPA|[ʣ]}}, {{IPA|[ʨ]}}
|-
|'''[[Ć]]'''
|&amp;#262;
|ć
|&amp;#263;
|{{IPA|[ʨ]}}
|{{IPA|[ʥ]}}
|-
|'''D'''
|&nbsp;
|d
|&nbsp;
|{{IPA|[d]}}
|{{IPA|[t]}}
|-
|'''E'''
|&nbsp;
|e
|&nbsp;
|{{IPA|[ɛ]}}
|&nbsp;
|-
|'''[[Ę]]'''
|&amp;#280;
|ę
|&amp;#281;
|{{IPA|[ɛɰ̃]}}
|{{IPA|[ɛ]}}, {{IPA|[ɛm]}}, {{IPA|[ɛn]}}, {{IPA|[ɛŋ]}}, {{IPA|[ɛɲ]}}, {{IPA|[ɛj̃]}}
|-
|'''F'''
|&nbsp;
|f
|&nbsp;
|{{IPA|[f]}}
|{{IPA|[v]}}
|-
|'''G'''
|&nbsp;
|g
|&nbsp;
|{{IPA|[g]}}
|{{IPA|[k]}}
|-
|'''H'''
|&nbsp;
|h
|&nbsp;
|{{IPA|[x]}}
|{{IPA|[ɣ]}}
|-
|'''I'''
|&nbsp;
|i
|&nbsp;
|{{IPA|[i]}}
|{{IPA|[i̯]}}, stum (gjør foregående konsonant bløt)
|-
|'''J'''
|&nbsp;
|j
|&nbsp;
| {{IPA|[j]}}
|&nbsp;
|-
|'''K'''
|&nbsp;
|k
|&nbsp;
|{{IPA|[k]}}
|{{IPA|[g]}}
|-
|'''L'''
|&nbsp;
|l
|&nbsp;
|{{IPA|[l]}}
|&nbsp;
|-
|'''[[Ł]]'''
|&amp;#321;
|ł
|&amp;#322;
|{{IPA|[w]}}
|{{IPA|[ɫ]}} i eldre uttale og i østlige dialekter
|-
|'''M'''
|&nbsp;
|m
|&nbsp;
|{{IPA|[m]}}
|&nbsp;
|-
|'''N'''
|&nbsp;
|n
|&nbsp;
|{{IPA|[n]}}
|{{IPA|[ŋ]}}, {{IPA|[ɲ]}}
|-
|'''[[Ń]]'''
|&amp;#323;
|ń
|&amp;#324;
|{{IPA|[ɲ]}}
|&nbsp;
|-
|'''O'''
|&nbsp;
|o
|&nbsp;
|{{IPA|[ɔ]}}
|&nbsp;
|-
|'''[[Ó]]'''
|&amp;Oacute;
|ó
|&amp;oacute;
|{{IPA|[u]}}
|&nbsp;
|-
|'''P'''
|&nbsp;
|p
|&nbsp;
|{{IPA|[p]}}
|{{IPA|[b]}}
|-
|'''R'''
|&nbsp;
|r
|&nbsp;
|{{IPA|[r]}}
|&nbsp;
|-
|'''S'''
|&nbsp;
|s
|&nbsp;
|{{IPA|[s]}}
|{{IPA|[z]}}, {{IPA|[ɕ]}}
|-
|'''[[Ś]]'''
|&amp;#346;
|ś
|&amp;#347;
|{{IPA|[ɕ]}}
|{{IPA|[ʑ]}}
|-
|'''T'''
|&nbsp;
|t
|&nbsp;
|{{IPA|[t]}}
|{{IPA|[d]}}
|-
|'''U'''
|&nbsp;
|u
|&nbsp;
|{{IPA|[u]}}
|{{IPA|[u̯]}}
|-
|'''W'''
|&nbsp;
|w
|&nbsp;
|{{IPA|[v]}}
|{{IPA|[f]}}
|-
|'''Y'''
|&nbsp;
|y
|&nbsp;
|{{IPA|[ɨ]}}
|&nbsp;
|-
|'''Z'''
|&nbsp;
|z
|&nbsp;
|{{IPA|[z]}}
|{{IPA|[s]}}, {{IPA|[ʑ]}}
|-
|'''[[Ź]]'''
|&amp;#377;
|ź
|&amp;#378;
|{{IPA|[ʑ]}}
|{{IPA|[ɕ]}}
|-
|'''[[Ż]]'''
|&amp;#379;
|ż
|&amp;#380;
|{{IPA|[ʐ]}}
|{{IPA|[ʂ]}}
|-
|}

Polsk ortografi omfatter også syv [[digraf]]er:

{| class="wikitable"
!Stor bokstav
!HTML-<br />kode
!Liten<br />bokstav
!HTML-<br />kode
!Vanlig<br />fonetisk verdi
!Andre<br />fonetiske verdier
|-
|'''Ch'''
|&nbsp;
|ch
|&nbsp;
|{{IPA|[x]}}
|{{IPA|[ɣ]}}
|-
|'''Cz'''
|&nbsp;
|cz
|&nbsp;
|{{IPA|[tʂ]}}
|{{IPA|[dʐ]}}
|-
|'''Dz'''
|&nbsp;
|dz
|&nbsp;
|{{IPA|[ʣ]}}
|{{IPA|[ʦ]}}, {{IPA|[ʥ]}}, {{IPA|[d-z]}}
|-
|'''Dź'''
|D&amp;#377;
|dź
|d&amp;#378;
|{{IPA|[ʥ]}}
|{{IPA|[ʨ]}}, {{IPA|[d-ʑ]}}
|-
|'''Dż'''
|D&amp;#379;
|dż
|d&amp;#380;
|{{IPA|[dʐ]}}
|{{IPA|[tʂ]}}, {{IPA|[d-ʐ]}}
|-
|'''Rz'''
|&nbsp;
|rz
|&nbsp;
|{{IPA|[ʐ]}}
|{{IPA|[ʂ]}}, {{IPA|[r-z]}}
|-
|'''Sz'''
|&nbsp;
|sz
|&nbsp;
|{{IPA|[ʂ]}}
|{{IPA|[ʐ]}}
|-
|}

Kjenner man reglene for den polske uttalen, kan man praktisk talt uttale ethvert ord korrekt på grunnlag av skriftbildet. Går man den motsatte vei reiser det seg imidlertid en del problemer, og det viser seg at den polske ortografien ikke er fullstendig fonetisk. Dette skyldes først og fremst desonorisering av stemte konsonanter i utlyd, stemmingsassimilasjoner og nasalvokalenes ulike fonetiske verdier som ikke vises i ortografien. I tillegg realiseres tre polske fonemer forskjellig i skrift: 

* {{IPA|[x]}} som enten  '''h''' eller '''ch'''
* {{IPA|[ʐ]}} som enten '''ż''' eller '''rz''' – også '''sz''' hvis man tar hensyn til assimilasjoner
* {{IPA|[u]}} som enten '''u''' eller '''ó'''

De palataliserte konsonantene {{IPA|[ʨ]}}, {{IPA|[ʥ]}}, {{IPA|[ɲ]}}, {{IPA|[ɕ]}} og {{IPA|[ʑ]}} skrives foran konsonanter og i utlyd henholdsvis som '''ć''', '''dź''', '''ń''', '''ś''', '''ź'''; foran vokaler (med unntak av ''i'') som '''ci''', '''dzi''', '''ni''', '''si''', '''zi'''; foran ''i'' som '''c''', '''dz''', '''n''', '''s''', '''z'''.

Uttalen av doble konsonanter er tydelig forlenget, men den fører ikke til en reduksjon som ville gjøre at de to konsonantene kom sammen i én artikulasjonsenhet. Med forlengelse menes her derfor en gjentagelse av konsonanten. Dette gjelder både særegne polske ord (som ''panna'' eller ''oddech'') så vel som lånord (''lasso'', ''attyka''). Således bør ''panna'' uttales pan-na, med to ''n''-er. I polsk kan doble konsonanter (det vil si konsonanter med samme ''fonetiske verdi'') forekomme i begynnelsen av et ord &ndash; for eksempel ''czczenie'', ''dżdżownica'', ''ssak'', ''wwóz'', ''zstąpić'' eller ''zza''.