Redigerer Pinsebevegelsen i Norge (avsnitt)

== Organisasjon ==
Den enkelte menighet er registrert som selvstendige [[trossamfunn]] hos [[fylkesmann]]en og tar avgjørelser på egen hånd. Men det er vanligvis god kontakt mellom de forskjellige menighetene.

Organisasjonformen innen menighetene kan variere. De har ofte en enkel organisasjon med forbilde hentet fra [[bibelen]] (Apostlenes gjerninger), fra slik ''den første kristne menigheten'' ble organisert.

Mange menigheter ledes av en [[pastor]], ofte kalt en ''forstander'',  som virker sammen med flere [[eldste]] (også kalt ''eldstebrødre'') eller [[diakon]]er.  Tradisjonelt har menighetene bare hatt menn i lederverv, men i dag er det menigheter som har kvinnelige ledere. Kvinnelige talere er ikke uvanlig.

===Menigheter===
{{utdypende|Liste over norske pinsemenigheter}}

=== Medlemskap ===
Enkeltpersoner blir medlemmer ved å melde seg inn i én bestemt menighet, fortrinnsvis den lokale menigheten på stedet der de bor. Vanligvis kreves det at de tilkjennegir sin kristne tro overfor menigheten, og som regel må de også bli [[Dåp#Dåp i Pinsebevegelsen|døpt]]. En kan bare være medlem i ett trossamfunn (menighet).

Barn i menighetene som har vokst opp innen bevegelsen, men som ennå ikke er blitt døpt, blir omtalt som ''tilhørige'', mens de som er døpt, omtales som ''medlemmer''.

[[Fil:Hedmarktoppen,_U-festival.JPG|thumb|right|Fra ''U-festivalen'' på [[Hedmarktoppen Folkehøyskole]] sommeren 2007]]

=== Sang og musikk ===
Sang og musikk har hatt stor betydning, og fulgt bevegelsen helt fra begynnelsen. Pinsebevegelsen brøt med den konservative oppfatningen om hvilken musikkstil som sømmet seg i religiøse sammenhenger. Pinsebevegelsens medlemmer hadde gjerne lite til overs for salmeskatten og koralene, som ble forbundet med kirkens liturgi og ritualer. De la stor vekt på å ha en «åndelig frihet» i sangstilen og fremføringen. Sang og musikkstilen var «folkelig, ny og frisk».  Nettopp det var nok årsak til at pinsebevegelsen hadde stor fremgang. Bevegelsen fikk også en del kritikk for manglende kvalitet i sangtekster og melodier.

Solosang, duettsang og mindre sang og musikkgrupper har preget bevegelsen. Men musikkstil og framføring har endret seg mye fra 1907.

I likhet med hos [[metodisme|metodistene]] og [[Frelsesarmeen]] er det ikke uvanlig med [[brassband]] i de større menighetene. Blant de siste slike brassband som fortsatt eksisterer (2018) er Salen Hornorkester i Halden, [[Filadelfia Hornorkester]] i [[Filadelfia Drammen]], stiftet i [[1956]], og Betel Brass i Trondheim, stiftet 1958.

T.B. Barratt var både sanger, komponist, musiker og sangforfatter. Mange av hans sanger finnes i sangbøkene [[Maran ata (sangbok)|Maran ata]] og [[Evangelietoner]]. Helt fra 18-årsalderen oversatte og skrev Barratt sanger og salmer. I 1887 gav han ut den første sangboken ''Evangeliske Sanger'' som inneholdt 96 av Barratts egne sanger. Barratt utga sangboken ''Maran ata'' i [[1911]], med 587 sanger. En stor del av sangene var forfattet av Barratt, enten nyskrevet eller  oversatt fra engelsk. Sangboken ''Evangelietoner'' utkom for første gang i [[1979]].

Plateselskapet [[Klango]] ble tidlig etablert, og ga ut en rekke grammofonplater. Blant de mest kjente artistene var blant annet, [[Kjell og Odd]], [[Milly og Oddny]] og [[Karsten Ekorness]]. Senere utga [[Filadelfiaforlaget]] sang og musikk på plater og kassetter. Navnet ble senere skiftet til ''REX forlag AS'', som nå er fusjonert med [[Hermon Forlag]].

Særlig på [[1950-årene|1950-]], [[1960-årene|1960-]] og [[1970-årene|1970-tallet]] var ''strengemusikk'' både vanlig og populært. Dette var mindre sanggrupper med [[strengeinstrument]]er. Sangkor, blandet kor eller mannskor fantes i snart hver menighet. Blant de mest kjente var nok [[Filadelfiakoret i Oslo]] og [[Salem Mannskor]] som var på høyde med det beste i Norge. Sangstilen var regnet for å være frisk og livlig.  Tekstene var nesten utelukket [[evangeliene|evangeliske]], og handlet om den kristne [[Frelse (kristendom)|frelsen]], livsvandringen og [[Himmelen]].

På [[1980-årene|1980-]] og [[1990-årene|1990-tallet]] var det en periode med mange ungdomskor. Flere kor utga [[Lydkassett|kassett-]] eller [[Grammofonplate|plateinnspillinger]]. Betel Strengemusikk i Trondheim ga ut tre kassetter på 1980-tallet som ble svært populære, med typiske sanger i frisk strengemusikkstil.

Fra midten av 1990-tallet blir mye av tekstene preget av mer personlig lovsang og tilbedelse. [[Dans]]e- og [[drama]]grupper med multimedia blir vanlig i ungdomsmiljøene.

=== Fellestiltak ===
[[Fil:Sigmund Kristoffersen 2.jpg|thumb|Sigmund T. Kristoffersen ledet Pinsebevegelsens Lederråd fra 2011 til 2019.]]
De norske menighetene har mange ''fellestiltak'' både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det kan være misjonsarbeid, omsorgsarbeid, radio og tv-arbeid, barnearbeid og tidsskrifter. Predikanter møtes til drøftelser og samarbeid. Årlig møtes sentrale personer til den såkalte predikantkonferansen for rådslagning og inspirasjon.

[[Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter]] ble grunnlagt i [[1983]] for å hjelpe rusmisbrukere. Mange hundre mennesker har fått et nytt liv.{{Trenger referanse|date=April 2022}}  Evangeliesenterets motto er ''Ennå er det håp''.

[[De norske pinsemenigheters ytremisjon]] (PYM) er et «kontor» som samordner praktiske ting for misjonærene. Norsk pinsebevegelse driver [[misjon]]sarbeid i mer enn 30 land på fire [[kontinent]]er.

[[Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg]] (PBU) koordinerer barne- og ungdomsarbeidet i pinsebevegelsen, utgir undervisningsmateriell og arrangerer kurs og konferanser for ledere i barne- og ungdomsarbeidet.

''Pinsebevegelsens Lederråd'' er et koordinerende og samordnende organ. Lederrådets viktigste oppgave er planlegging, gjennomføring og oppfølging av ''Pinsevennennes Predikantkonferanse''. Men også behandling av henvendelser til pinsebevegelsen i Norge fra offentlige myndigheter, tverrkristne organisasjoner og andre. Lederrådet skal styrke fellesskapet mellom menighetene i bevegelsen og ta initiativ som  synliggjør bevegelsen i Norge. [[Sigmund Terje Kristoffersen]] var lederrådets leder fra 2011 til 2019. I 2019 ble Øystein Gjerme valgt som ny leder. 

Andre fellestiltak er 
* [[Stiftelsen Betania]]
* [[Filadelfiaforlaget|Korsets Seier Publikasjoner AS]] (solgt til Dagengruppen)
* [[Kristent Arbeid Blant Arabere|K.A.B.A.]]
* [[Synzygus]]
* [[TV Inter]]
* Oppvekst: Barnehager, Grunnskoler,  [[Sandvik Folkehøgskole|Helgeland Folkehøgskole]], [[Hedmarktoppen Folkehøyskole]], Menighetsbaserte bibelskoler, Videregående skoler[[Høyskolen for Ledelse og Teologi|, Høyskolen for Ledelse og Teologi]],  
* Pinsebevegelsens Forkynnerfellesskap (PFF), Pinsebevegelsens Lederråd, Pinsebevegelsens Etisk råd,  Pinsebevegelsens meklingsråd, Kristelig Studieforbund (K-STUD), Pinsebevegelsens Sentralregistrering av Gaver (PSGS),

==== Radio og TV ====
[[IBRA media|IBRA radio]] ble etablert i [[1955]]. Navnet endres senere til ''IBRA media'' fordi det også satses på tv-sendinger og internett. IBRA media er blant de største TV- og radiostasjoner i verden og eies av pinsemenighetene i [[Norden]]. Formålet er å forkynne [[Evangeliene|Evangeliet]] til unådde folkegrupper. IBRA sender radio og TV til 110 [[nasjon|land]], på 82 forskjellige [[språk]]. Det er beregnet at 100&nbsp;millioner TV- og radio seere kan følge sendingene. Hver dag mottar IBRA flere tusen lytter- og seer-responser på sine programmer. Hvert år tilkjennegir mer enn 250&nbsp;000 mennesker at de har tatt imot [[Frelse (kristendom)|frelsen]], som et direkte resultat av lytting på programmene.  IBRA er nøytral [[politikk|politisk]] sett og retter ikke kritikk mot andre [[religion]]er eller [[trossamfunn]].<ref>[[Korsets Seier]], ''Dette er IBRA'', 25. august 2006, side 12.</ref>

Mange norske pinsemenigheter produserer [[radio]]program og mange sender [[lokalradio]] i sitt lokalmiljø. Fra [[1983]] etablerte flere menigheter nærradioer. Flere av pinsebevegelsens nærradioer hører til de eldste i Norge og ble startet like etter at myndighetene oppløste [[kringkasting]]s [[monopol]]et i [[1981]].

Noen større menigheter driver med [[Fjernsyn|TV-produksjon]]. I [[1990]] startet [[Filadelfia Oslo]] med [[fjernsyn|nær-TV]] i [[Oslo]], under navnet ''Filadelfia TV''. I dag er dette selskapet videreført til [[TV Inter|TV Inter AS]], som sater på å produsere gode kristne fjernsynsprogram. [[Egil Svartdahl]]s program ''Søndagsåpent'', fikk den første store kontrakten med [[TV 2|TV2]] i [[1993]].

==== Tidsskrift ====
Barratt startet bladet ''[[Byposten]]'' allerede i [[1904]], mens han var prest i [[Metodisme|metodistkirken]]. Bladet skiftet navn i [[1910]] til ''[[Korsets Seier]]''. Format og sidetall har endret seg, i de senere år har bladet hatt preg av å være en «avis» og utkommer en gang hver uke. Korsets Seier har helt fra begynnelsen vært bevegelsens hoveorgan.

Andre tidsskrift eller publikasjoner er ''[[Lederskap (tidsskrift)|Lederskap]]'', ''[[LivsGlede]]'', ''[[Evangeliet til alle]]'' (pinsevennenenes misjonsblad), ''[[Lys i Øst]]'' (omhandler misjonsarbeidet i [[Eurasia]]), ''[[Sjibbolet (tidsskrift)|Sjibbolet]]'' (om norske pinsevenners arbeid i Israel), ''[[Nytt Håp]]'' (om misjonsarbeidet i [[Mosambik]]) og ''[[Gode Nyheter]]'' (om [[De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon#Barnehjelpen|Barnehjelpen]]).

==== Skoler ====
Pinsebevegelsen i Norge har flere skoler.
* [[Hedmarktoppen folkehøyskole]], [[Hamar]]
* [[Helgeland Folkehøgskole]], [[Mosjøen]]
* [[Høyskolen for Ledelse og Teologi]] (HLT) 
* [[Evangelisk Bibel-Seminar]], [[Halden]]
* [[Filadelfia bibelskole]] (FBO), [[Oslo]]
* IMission bibelskole, [[Kristiansand]]
* [[MBS - menighetsbibelskolen]], [[Sandefjord]]
* [[Hopen videregående skole og Evangeliesenter|Hopen videregående skole]], [[Eikefjord]]
* [[Bibelskolen i Trondheim]], [[Trondheim]]
* [[Tomasskolen Trondheim Kristne Grunnskole]]
* [[Oasen skole|Oasen barne- og ungdomsskole i Kristiansand]]
iMission bibelskole er en [[Kristendom|kristen]] [[bibelskole]] i [[Kristiansand]] og er tilknyttet [[Menighet|menigheten]] [[Filadelfia Kristiansand]]. iMission har fokus på [[Bibel|bibelundervisning]], [[misjon]], [[evangelisering]] og tjeneste i menigheten.{{tr}}

==== Synzygus ====
Synzygus formidler veiledningstjeneste, [[sjelesorg]] eller forebyggende tiltak for medarbeidere, ledere, [[Misjonær|misjonærer]] og arbeidere i menigheter tilknyttede organisasjoner og tiltak i [[Norge|norske]] [[Frikirke|frikirker]]. Målsetningen er «å frigjøre liv til tjeneste!»

Synzygus er et tilbud om arbeidsveiledning for å møte slitasje og påkjenninger som kan komme i den tjenesten, men samtidig  et tilbud om hjelp i krisesituasjoner. Synzygus ønsker å ha en beredskapsplan for krisehåndtering.

Marit Landrø har fra starten av hatt fast ansettelse som daglig leder. Synzygus ble etablert i 1998, og er et fellestiltakene i regi av den norske [[Pinsebevegelsen i Norge|pinsebevegelsen]].  Virksomheten er tilknyttet ressurs- og kompetansesenter ved [[Filadelfia Oslo]]. Virksomhetens økonomi utgjøres av inntekter av kursvirksomhet og bidrag fra norske pinsemenigheter og andre fellestiltak.