Redigerer Piktere (avsnitt)

== Samfunn ==
[[Fil:Burghead Bull-1.jpg|thumb|180px|left|Burghead-okse.]]
[[Fil:British kingdoms c 800.svg|thumb|Britannia rundt år [[800]].]]
Arkeologiske utgravninger og forskning gir ikke støtte til en matrilineær (slektskapssystem som følger morens slekt og ikke farens) kultur i Piktland, men forteller tvert imot om et samfunn som ikke skiller seg nevneverdig fra tilsvarende gæliske eller kontinentale samfunn, heller ikke spesielt forskjellig fra [[angelsaksere]] i sør.<ref>Se eksempelvis Campbell: ''Saints and Sea-kings'' for gælere; Lowe: ''Angels, Fools and Tyrants'' for britonere og anglere.</ref>

Selv om analogier og kunnskap om andre «keltiske» samfunn kan være nyttige, strekker disse seg over et meget stort geografisk område, og å støtte seg på kunnskap om førromerske [[Gallia]] eller Irland på [[13. århundre|1200-tallet]] som veiledning i forståelse av det piktiske samfunnet på [[6. århundre|500-tallet]], kan bli svært misvisende om analogiene strekkes for langt.<ref name="Nobility" /> I det hele tatt å karakterisere jernalderens pikterne som «keltiske» er i seg selv misvisende da begrepet keltisk er både vagt og assosiert med mystikk. «Keltisk» er derfor et begrep som moderne arkeologer forsøker å unngå.<ref>Armit, Ian: ''Celtic Scotland''. London 2005. Side 10: «Det er ingen enkel sak å definere hva vi mener med «keltisk», spesielt i henhold til den førhistoriske fortid. Talere av keltiske språk, eksempelvis, kan nødvendigvis ikke korrespondere nøyaktig med de som lagde keltisk kunst, og ingen av disse menneskene trenger å ha hatt tanker om seg selv som keltere, eller tilsluttet en felles kultur eller identitet».</ref>

Som med de fleste folkegrupper i nordlige Europa i løpet av senantikken, var pikterne bønder som levde i små samfunn. [[Tamfe]] og [[hest]]er var et synlig tegn på rikdom og prestisje, [[Tamsau|sau]]er og [[gris]]er ble holdt i store antall, og stedsnavn tyder på at sesongpreget gårdsarbeid som [[seter]]drift var vanlig. Dyrene var av mindre størrelse enn de som ble avlet fram senere, skjønt det ble fraktet inn hester som [[avlsdyr]] fra Britannia til Irland for å øke størrelsen på de innfødte hestene. Irske kilder antyder at en elite var opptatt av å konkurrere på størrelsen til husdyrene, og dette kan også ha skjedd i Piktland. Piktiske steinutskjæringer viser bilder av jakt med [[Tamhund|hund]]er, men tilsynelatende ikke med [[falker]] som i Irland.

Avlingen besto av [[Hveteslekten|hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[havre]] og [[rug]]. Grønnsaker omfattet [[grønnkål]], [[kål]], [[Løkfamilien|løk]], [[Purreløk|purre]], [[erteslekta|erter]], [[bønne]]r, [[Vanlig nepe|turnips]] og [[gulrot]], og noen sorter som ikke lenger er vanlige som kulturplanter, eksempelvis [[søtkjeks]] (''sium sisarum''). Planter som [[villøk]], [[Brennesler|nesle]] og [[Engelskkarse]] kan også ha blitt samlet i ødemarken av kvinnene. Gårdsdriften skaffet også hud og lær, men [[Ull (tekstil)|ull]] var den viktigste kilden for klær. Også [[lin]] var vanlig, skjønt det er ikke klart om det ble dyrket for fibrene, oljen eller som mat. I [[Norge]] hadde eksempelvis lin en sakral betydning i det førkristne samfunnet. [[Fisk]], [[skalldyr]], [[seler|sel]] og [[Hvaler|hval]] ble fanget langs kysten og elvene. Viktigheten av tamdyr tyder på at kjøtt og melkeprodukter utgjorde en betydelig andel av kostholdet.<ref>Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', sidene 49–61. Fergus Kelly: ''Early Irish Farming: a study based mainly on the law-texts of the 7th and 8th centuries AD'' (School of Celtic Studies/DAIS, Dublin, 2000. ISBN 1-85500-180-2) gir et omfattende gjennom av gårdsdrift i Irland, om enn ikke i Skottland, i den midtre piktiske epoken.</ref>

Det finnes ingen piktisk motpart til områder av fortettet bosetning rundt viktige festningsanlegg som i [[Gallia]] og sørlige Britannia, og heller ikke noen form for betydningsfulle urbane bosetninger er kjente. Større, men ikke store, bosetninger eksisterte rundt kongelige festninger, slik som ved [[Burghead]], eller tilknyttet religiøse hus som klostre. Byer i moderne forstand oppsto ikke i Skottland før på [[12. århundre|1100-tallet]].<ref>Det indre av festningen ved Burghead var på 5 hektar i størrelse, se Driscoll: «Burghead»; sørlige britonske bosetninger var langt større, se Pryor: ''Britain AD'', sidene 64–70. For opprettelsen av skotske byer, se Dennison: «Urban settlement: medieval».</ref>

Dagliglivets teknologi er ikke godt dokumentert, men arkeologiske spor synes å være tilsvarende de i Irland og i det angelsaksiske England. Nyere forskning har funnet [[vannmølle]]r i Piktland. Tørkeovner ble benyttet for å tørke hvete- eller byggkjerner, noe som ellers ikke er lett i et skiftende, temperert klima.<ref>Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', side 52–53.</ref>

De tidlige piktere ble knyttet til [[pirat]]virksomhet og herjingstokter langs kysten av romerske Britannia. Selv i senmiddelalderen var forskjellen mellom handelsfolk og pirater stundom uklar, tilsvarende som med [[norrøn]]e [[viking]]er, slik at piktiske pirater var sannsynligvis like gjerne handelsmenn ved enkelte anledninger. Det er antatt at handelen brøt sammen da romerne trakk seg ut av Britannia på 400-tallet, men graden er sannsynligvis overdrevet. Det er kun begrenset bevis for handel over lange distanser med Piktland, men [[Drikkeglass|glass]] og [[porselen]], som handelsfartøyer fra Gallia sannsynligvis har fraktet opp til [[Irskesjøen]], har blitt avdekket. Denne handelen kan ha blitt kontrollert fra [[Dunadd]] i [[Dalriada]] hvor luksusvarer synes å ha vært vanlig. Det var samtidig en hyppig handel over [[Nordsjøen]] fra [[Norge]], [[Danmark]] og [[Friesland]] lenge før [[vikingtiden]] begynte med angrepet på klosteret [[Lindisfarne]] i [[793]]. Handel over distanser var dog ikke uvanlig i piktiske tider, men ikke etablert, og det bevitnes også i fortellinger om misjonærer, reisende prester og landflyktige.<ref>Handel, se Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', sidene 65–68; sjøfarende generelt, se Haywood: ''Dark Age Naval Power''; Rodger: ''Safeguard of the Sea''.</ref>

[[Fil:Loch Tay Crannog.jpg|thumb|En rekonstruert crannóg på Loch Tay i Skottland.]]
[[Broch (rundhus)|Broch]] er en betegnelse på en hustype fra jernalderen bestående av steingjerder eller steinvegger som er kun funnet i Skottland. Broch tilhører den arkeologiske klassifikasjon av komplekse [[atlantiske rundhus]] som vanligvis er assosiert med pikterne. Selv om disse ble bygget før jernalderen med konstruksjoner som ebbet ut rundt 100 f.Kr. forble de i bruk også etter den piktiske epoken.<ref>Armit: ''Towers In The North'', kapittel 7.</ref> En trehuskonstruksjon, kalt [[crannóg]], har opprinnelse tilbake til kanskje [[neolittisk tid]], men kan også ha blitt bygget og var i bruk i piktisk tid.<ref>Crone: «Crannogs and Chronologies», PSAS, vol. 123, sidene 245–254.</ref> De mest vanlige bygningene var en form for rundhus med rektangulære tømmerhaller. Mest karakteristisk ble disse rundhusene reist på en plattform av tømmer på en øy eller stolper i en innsjø, knyttet til fast land med en gangveg av tre. Tilknytningen til vann kan ha vært grunnet i fiske. Et eksempel på en rekonstruert crannóg finnes ved Scottish Crannóg Centre ved [[Loch Tay]]. Mens mange kirker ble bygget i tre, synes det som om pikterne begynte å reise kirkebygg i stein først fra og med [[8. århundre|700-tallet]].<ref>Clancy: «Nechtan»; Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', sidene 52–61, 89.</ref>

På grunn av navnet har det vært foreslått at pikterne tatoverte seg selv, men det er begrensete bevis for at dette var tilfelle. Det er ikke utenkelig at de enkelte stammer malte seg i bestemte symboler eller farger for å identifisere seg, noe [[Julius Cæsar]] bekrefter i boken ''[[Commentarii de Bello Gallico|De Bello Gallico]]'' (''Gallerkrigen'') om [[gallere]]. Naturalistiske avbildninger av høytstående piktere, jegere og krigere, mannlige og kvinnelige, uten opplagte tatoveringer er funnet på [[piktiske steinmonumenter]]. Disse steinene har også inskripsjoner på [[latin]] og [[Ogham-skrift|ogham]], men ikke alle disse har blitt tolket. De velkjente piktiske symbolene som er funnet på steinene og andre materialer er uklare i sin mening. En rekke [[Den esoteriske tradisjon|esoteriske]] forklaringer har blitt gitt på disse symbolene, men den enkleste forklaringen er at de representerer navnene på de som reiste steinene, eller som minne over bestemte personer.