Redigerer Piemonte (avsnitt)

== Gastronomi og vindyrking ==
Gastronomisk regnes Piemonte som et av Italias beste matdistrikter, ved siden av [[Toscana]] og [[Sicilia]]. I denne regionen legges det vekt på bordets henrykkelser. Råvarene er lokale: I Po-området dyrkes [[ris]] (en tredjedel av den europeiske ris-produksjonen stammer herfra), [[frukt]] og [[grønnsak]]er. Høydeområdene produserer [[vin]] og [[hassel]]nøtter, og i [[Aostadalen]] drives det dyrerøkt. 

Piemontes tradisjonelle rett ''bollito'' (kokt) skildrer virkelig bordets gleder. Tilberedningsmetoden består av flere kjøttyper som kokes sammen – opp mot fire timer i gryten. Så jakten på lykken via matveien her blir å summere opp ingrediensene pluss tiden – men som sagt – i enkelte retter.  Det gastronomiske året i Piemonte starter med ''bollito'', [[trøfler]], ''avoli'' (sopp) og andre typiske råvarer fra denne årstiden om høsten og avsluttes om våren med [[asparges]] i utallige variasjoner. Så i resten av sommerhalvåret låner innbyggerne retter fra andre distrikter, for så om høsten å starte igjen på det gastronomiske piemontesiske kretsløpet.

Piemontes kulinariske tradisjoner er kjent for å skape mesterverk i oppfinnelse og raffinementer ofte ved hjelp av helt alminnelige ingredienser (som gjelder mange andre steder i Italia for øvrig). Se også [[Bresaola]].

=== Historien om ''Kylling Marengo'' ===
[[Fil:Lejeune - Bataille de Marengo.jpg|thumb|[[Slaget ved Marengo]].]] 
Dette kan illustreres med historien om ''kylling Marengo'': Dagen før det blodige slaget ved den lille byen [[Marengo]] [[14. juni]] [[1800]], stod [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] med sin hær klar til angrep, men det hersket kaos rundt matfatet og det var umulig å finne frem til kjøkkenvognene. Kokken måtte improvisere for generalene og førstekonsulen. Han måtte stjele noen høns og kalte retten for «Kylling Marengo». Etter det storslåtte måltidet kunne kokken nyte begunstigelse hos Napoleon. Så hva mer har dette med Piemonte å gjøre?

Historikere er enige om at denne beretningen er ganske korrekt, men mener at æren for denne opprinnelige, genuine retten, må komme fra en ukjent fattig bondekone fra Piemonte som tilberedte hønsene i all enkelhet slik skikken var på stedet, nemlig med smør, olje, muskat, vin, mel, og persille. Flere varianter av denne berømte retten finnes i dag. Men se det: Fordi kokken hadde mistet oversikten over og maten sin i kaoset, måtte han bli en hønsetyv og til og med finne noen beskjedne ingredienser for å piffe opp hønsegryten. Om han rappet oppskriften eller fikk noen enkle råd på det lokale steder sier ikke historien så mye om. Det som er sikkert er at tilberedningen er piemontesisk. Sammensetningen ble et uforglemmelig festmåltid blant de høye herrer og det samme kan sies om hønseretten som har føyet seg inn et sted i den «store» historien.

=== Trøfler ===
[[Fil:Truffle.jpg|thumb|Hvit trøffel.]]
Piemonte er kjent som et av de beste områder for trøffelsanking. Trøffelen er «diamanten» i de mange rettene som lages fra oktober til desember, og i enkelte tilfeller kan sesongen vare til januar. Disse vidunderlige trøflene finnes i nærheten av eike- og kastenjetrær. Trøflene vokser dypt under overflaten. Spesielle hunder blir trent opp til å finne dem. Når trøflene nesten er gravd frem, må hunden trekkes hurtig til side slik at de skjøre delikatessene ikke skades, og menneskehender overtar arbeidet med å få opp trøflene på en nennsom måte.

Man finner både den sorte og den hvite [[trøfler|trøffelen]] her. Siden [[17. århundre|1600-tallet]] er den piemontesiske trøffelen blitt ansett blant den ypperste blant ''feinschmeckerne'' i de europeiske hoff. Blant kjente kjennere av denne jordens frukt må nevnes komponisten [[Gioacchino Rossini]], som kalte den for «trøflenes [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]». Den hvite piemontesiske trøffel ''(Tuber magnatum)'' er alltid blitt ansett som den beste, men det er først siden [[20. århundre|1900-tallet]] at den hvite trøffelen fra [[Alba (Italia)|Alba]] har nydt internasjonal berømmelse. Dette skyldes ikke minst Giacomo Morras fremragende arbeid for å gjøre den kjent. Den er med rette blitt «kronet» til kongen blant trøfler så tidlig som i [[1933]] av [[London]]-avisen [[The Times]]. 

Markedet for hvite trøfler i Alba er på sitt travleste i månedene oktober og november. ''Tuber magnatum'' går for mellom 200€ og 400€ pr. hekto.

Svarte trøfler er mer vanlige og mindre aromatiske og finnes også bl.a. i [[Umbria]]-regionen. De er ikke så kostbare som de hvite.

=== Kaker og desserter ===
[[Fil:Red Wine Glas.jpg|thumb]]
Kaker og desserter må også: De aller fleste kaker og desserter har sitt opphav i gjestebud i møter mellom statsledere, politiske begivenheter, våpenhviler eller fredstraktater. Piemontes kaker og andre søtsaker fikk sitt landsvide renommé under den italienske [[Italias samling|Risorgimento]] (Italias samling). Se [[Caffarel]] og [[Venchi]].

=== Viner ===
Piemonte er også et av Italias mest berømte områder for vindyrking. Over halvparten av regionens 700 km² vinmarker bærer kvalitetsklassifiseringen [[Denominazione di Origine Controllata]] (DOC), og regionen har i tillegg en tredel av alle Italias [[Denominazione di origine controllata|Denominazione di Origine Controllata e Garantita]] (DOCG) &ndash; den høyeste kvalitetsklassifiseringen i landet.

Vinene er gjerne basert på den berømte [[druer|druetypen]] [[Nebbiolo]], men også på [[Barbera]], [[Dolcetto]], [[Moscato]] i tillegg de mindre kjente [[Freisa]], [[Grignolino]] og [[Brachetto]].

Blant de mest berømte vinene som produseres i Piemonte er [[Barolo]] og [[Barbaresco]].

*'''Barolo''' stammer fra området rundt landsbyen [[Barolo (Piemonte)|Barolo]] i [[provinsen Cuneo]]. Vinen er dyprød og er svært [[Tannin|tanninrik]], med dufter av tjære og roser.

*'''Barbaresco''' stammer fra landsbyene [[Barbaresco (Piemonte)|Barbaresco]] og [[Neive (Piemonte)|Neive]], der [[druer|druene]] dyrkes. Denne vinen blir noe mindre kraftig og mer silkemyk enn [[Barolo]].