Redigerer Philosophiæ naturalis principia mathematica (avsnitt)

==Mottakelse==
Etter at den opprinnelige disputten med Hooke om hvem som hadde vært først ute med ideene var avklart, fikk Newtons ''Principia'' en god mottakelse i datidens vitenskapelige kretser. Framstillingen av ''dynamikken'' i de første to bøkene var så konsistent og selvforklarende at det øyeblikkelig ble akseptert. [[John Locke]] henvendte seg til Huygens og spurte om man kunne stole på den matematiske bevisføringen, og ble forsikret om dens riktighet.

Gravitasjonsteoriens konsept med en kraft som øvde tiltrekking på avstand fikk en kjøligere mottakelse. I sine notater hadde Newton skrevet at den inverse kvadtratloven utgikk naturlig fra materiens struktur. Denne setningen trakk han tilbake i den publiserte utgaven, hvor han erklærte at planetenes bevegelser var konsistente med kvadratloven, men ikke ville spekulere i opprinnelsen til loven. Huygens og [[Gottfried Leibniz]] bemerket at loven ikke passet sammen med begrepet ''[[eter (fysikk)|eter]]''. Fra en kartesisk synsvinkel måtte dette derfor være en feilslått teori. Newtons forsvar har senere blitt brukt av mange berømte fysikere &ndash; han påpekte at teoriens matematiske form måtte være korrekt  siden den kunne forklare alle dataene, og nektet så å spekulere videre om gravitasjonskreftenes grunnleggende natur (''[[Hypotheses non fingo]]''). Mengden av fenomen som kunne organiserer ved hjelp av Newtons teori var så imponerende at de fleste yngre vitenskapsmenn («filosofer» etter datidens begrepsbruk) raskt begynte å bruke metodene og begrepene fra ''Principia''.

Harald Aastorp oppsummerer verkets betydning slik:<blockquote>
Principia betraktes ofte som det menneskelige intellekts største triumf gjennom alle tider. Tross verkets omfang og hvor vanskelig tilgjengelig det var, ble Newton likevel umiddelbart berømt og voldsomt respektert som fysiker, matematiker og vitenskapsmann... ...Selve formen Principia ble skrevet på, måten Newton systematisk argumenterte og utledet sine slutninger, ble malen på hvordan vitenskapelig produksjon skulle utføres. 
<ref>Aastorp, Harald: [http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057144863.48 Newtons fysikk] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057144863.48 |date=20070625150511 |df=iso }}</ref></blockquote>