Redigerer Persefone (avsnitt)

=== Mytens betydning ===
[[Fil:Locri Pinax Of Persephone And Hades.jpg|thumb|Persefone og Hades sittende på tronen, begge holder kornaks i hendene. Pinax (votivtavle av terrakotta) fra byen [[Locri]], 400-tallet f.Kr. [[Reggio di Calabria]], Nasjonalmuseet for Magna Graecia.<ref>[http://www.naplesldm.com/pinax.htm The Pinakes of Locri] {{Wayback|url=http://www.naplesldm.com/pinax.htm |date=20160807033135 }}</ref>]]
I myten er det [[Pluto (gud)|Pluto(n)]] som bortfører Persefone for å bli hans hustru og dronning av underverden.<ref name="Hansen">Hansen, William (2005): ''Classical Mythology: A Guide to the Mythical World of the Greeks and Romans'', Oxford University Press, s. 180–182.</ref> Pluto(n) (gresk: Πλούτων, ''Ploutōn'') var navnet på herskeren i underverden; det vil si Hades, som også var et navn på selve underverden. Navnet Pluto(n) ble over tid smeltet sammen med [[Plutos]] (gresk: Πλούτος, ''Ploutos'', «rikdom»), en gud for rikdom, antagelig for at mineralrikdom som edle metaller ble funnet under jorden og ettersom Pluto(n) var en ktoniske gud som hersket dypt nede i jorden som inneholdt de frøene som var nødvendig for en rik avling.<ref name="Hansen" /> Pluto(n) er hersker over de døde, men som Persefones ektemann hadde han også innvirkning på fruktbarhetens kraft.<ref name="Athanas56">Ap. Athanassakis (2004), ''Hesiod. Theogony, Works and Days, Shield'', Johns Hopkins University Press, s. 56.</ref>

I det teologiske diktverket ''[[Theogonien]]'', skrevet av [[Hesiod]] på 700-tallet f.Kr., ble [[Demeter]] forent med helten [[Iasion]] på [[Kreta]] og født deretter [[Plutos]], rikdommens gud.<ref name="HesTh914" /> Denne foreningen synes være et [[hellig bryllup]] (''Hieros Gamos''), rituelt samleie for å sikre jordens fruktbarhet.<ref name="Athanas56" /> Hellig bryllup som viktig mytologisk aspekt opptrer i mange tidlige jordbrukssamfunn, den minoiske på Kreta, i mange gamle kulturer i Midtøsten, og er også en bestanddel i den athenske festivalen [[Anthesteria]].<ref>[http://www.cs.utk.edu/~mclennan/BA/JO-Anth.html The Anthesteria]   {{Wayback|url=http://www.cs.utk.edu/~mclennan/BA/JO-Anth.html |date=20070820203409 }}, ''Bibliotheca Arcana'' (1997). «This is the time when Zeus mated with Semele, who is also Persephone, and Dionysos was conceived. It is also the time when Dionysos took Ariadne to be His wife, and so we celebrate the marriage of the Basilinna (religious Queen) and the God».</ref>

Den svenske filologen og mytografen [[Martin Persson Nilsson|Martin P. Nilsson]] mener at den opprinnelige kulten til Plutos i Eleusis var tilsvarende den minoiske kulten for «det hellige barn», som døde for å kunne bli gjenfødt. Barnet ble forlatt av sin mor og deretter oppfostret av naturens krefter. Tilsvarende myter opptrer i kultene til [[Hyakinthos]] i [[Amykles|Amyklai]], [[Erichthonios]] i [[Athen]], og senere i kultene til [[Dionysos]].<ref>Nilsson, Martin (1967). Vol I, s. 215–219</ref>

Den greske versjonen av myten om kvinnerovet er knyttet til korn – viktig og sjelden i det greske miljø – og tilbakevendingen (oppstigningen) til Persefone som ble feiret ved høstsåingen. Plutos representerte rikdommen i kornet som ble lagret i underjordiske siloer eller keramiske krukker (''pithoi'') i løpet av sommermånedene. Tilsvarende underjordiske ''pithoi'' ble benyttet i oldtiden for gravlegging ved kremasjon. Likheten i funksjoner og navn førte til at Pluto(n) (som Hades) ble forent og sammenblandet med Plutos. I løpet av sommermånedene ble den greske kornjomfruen (''Kore'') lagt i kornet i de underjordiske siloene. Denne Kore ble forent og sammenblandet med Persefone, dronningen av underverden. Ved høstens begynnelse ble frøene fra den gamle avlingen sådd på markene, og Persefone vendte tilbake ved å stige opp fra under jorden som det spirende kornet for å bli forent sin mor Demeter. Således møttes den avling den nye. For de innvidde var denne foreningen et symbol på menneskelivets evighet ved at livet videresendes fra den ene generasjoner og til andre.<ref name="Nilssonpopular51">Nilsson, Martin (1940): [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr/ ''The Greek popular religion, The religion of Eleusis''], s. 51-54. Sacred-texts.com</ref><ref>Nilsson, Martin (1967) Vol I, s. 473–474</ref>