Redigerer Pavedømmets historie (avsnitt)

=== Det vestlige skisma (1378–1417) ===
[[Fil:Western schism 1378-1417.svg|thumb|right|Skismaet delte Europa. Kartet viser hvilke områder som støtta de forskjellige pavekrava.]]
{{Hovedartikkel|Det vestlige skisma}}
Den pavelige kurie hadde blitt merka av sine sytti år i Frankrike. De fleste av medlemmene var franskmenn, og fransk kultur hadde fått utfolde seg i styre og stell. Tilbake i Roma kunne man tydelig se en tiltagende dragkamp mellom franske og italienske krefter. Spenningen som oppstod var i stor grad forårsaka av [[Gregor XI]]s død under ett år etter tilbakekomsten til Roma. Folket i Roma skal ha vært på randen av opprør i det de la fram kravet om å få en romer til pave, eller i det minste en italiener. Konklavet valgte i [[1378]] en italiener fra Napoli som tok navnet [[Urban VI]]. Den nye paven viste seg snart ha vansker med å vinne de franske kardinalenes gunst. De franske kardinalene pekte straks på at valget hadde funnet sted i uverdige forhold, og at det kunne erklæres ugyldig på grunn av at stemmene i stor grad blei påvirka av folkekravet i Roma.

De franske kardinalene trakk seg tilbake og avholdt sitt eget konklave, der en fra deres egne rekker, Robert av Genève, blei valgt. Han tok navnet [[Klemens (VII) (motpave)|Klemens VII]]. Fra 1379 holdt han til i pavepalasset i Avignon, mens Urban VI blei værende i Roma.

Dette var begynnelsen på en vanskelig periode referert til som ''det vestlige skisma'' av katolske akademikere. Skismaet regnes for å ha begynt i 1378 med det franske kardinalkollegiets valg av en ny pave til [[konsilet i Konstanz]] i [[1417]]. Protestantiske historikere har noen ganger omtalt perioden som ''det andre store skisma''. To [[motpave]]r etablerte seg i byene Avignon og Pisa.

I førti år hadde altså den katolske kirke to pavelige hoff, to kurier og to kardinalkollegier. Motpaven i Avignon og paven i Roma søkte aktivt å vinne støtte hos de verdslige makter, og fyrstene kunne på sin side velge hvilken pave deres rike skulle støtte, alt etter hva som høsta de største politiske fordelene.

I 1409 blei det avvikla et konsil i Pisa for å forsøke å løse problemene. Konsilet slo fast at begge pavene, Gregor XII i Roma og Benedikt XIII i Avignon, var årsak til skismaet. Dermed utnevnte de enda en pave, Aleksander V. Utnevninga kom i stand uten at de to pavene hadde forplikta seg til å gå av, så nå hadde kirka tre paver.

Nok et konsil blei sammenkalt i 1414 i [[Konstanz]]. I mars 1415 rømte Pisa-paven Johannes XXIII fra Konstanz, i forkledning. Han blei funnet, brakt tilbake som fange og avsatt i mai. Roma-paven, Gregor XII, gikk frivillig av i juli.

Avignon-paven Benedikt XIII, ville ikke møte opp i Konstanz. Han holdt fortsatt fast på sitt krav på pavestolen. Selv ikke et besøk der keiser [[Sigismund av Det tysk-romerske rike|Sigismund]] prøvde å overtale ham til å gå av, hadde noen virkning.  Etter Konstanz-konsilets forhandlinger med de statsmakter som tidligere hadde støtta Benedikt XIIIs krav, og et siste forsøk på å få ham til bøye av ved å sende en delegasjon, tok konsilet en endelig avgjørelse om å avsette ham i juli 1417. Han godtok aldri konsilets vedtak, trakk seg tilbake til familiens palass ved Valencia i Spania, og sammenligna sitt nye tilholdssted med Noahs ark.<ref>{{Kilde www |ref= |url= http://www.newadvent.org/cathen/09431c.htm|tittel= Pedro de Luna |besøksdato= 2014-02-28|besøkt_måned_dag= |besøkt_dag_måned= |besøksår= |forfatter=Knight, Kevin |forfatter_url= |medforfattere= |utgivelsesdato= |dato= |år= |måned= |format= |verk= |utgiver= Catholic Encyclopedia (newadvent.org) |språk= [[engelsk|en]]}}</ref> Han fortsatte med pavelige gjøremål, som å utnevne nye kardinaler og utstede pavelige forordninger, til sin død i 1423.

Konsilet i Konstanz valgte Oddone Colonna til pave etter endelig å ha greid å skape tilstrekkelig enhet i kirka for et pavevalg. Colonna tok navnet Martin V, etter å ha blitt valgt 11. november, [[Martinsdag]].