Redigerer Paul McCartney (avsnitt)

=== Konsert og gjenforening (1986–1996) ===
[[Fil:Hogg Hill Windmill, Icklesham, East Sussex - geograph.org.uk - 1070979.jpg|miniatyr|McCartney bygget om Hogg Hill vindmølle slik at den fungerte som et platestduio. Albumet ''[[Press to Play]]'' ble det første som ble spilt inn der. {{byline| Oast House Archive | type=Foto: }}]]
Selv om han hadde en rekke suksesser også etter ''Give My Regards to Broad Street'', var det ikke lenger McCartneys musikk som lå på toppen av musikklistene. Det neste albumet, ''[[Press to Play]]'', ble heller ingen suksess. Med ny manager, Richard Ogden, ga McCartney ut et samlealbum og fokuserte i større grad på å finne tilbake til åttitallets stil heller enn å prøve å tilfredsstille gamle Beatles-fans. Samlealbumet gikk helt til andreplass og solgte til dobbelt platina. I 1988 ble The Beatles innlemmet i [[Rockens æresgalleri]] og McCartney skulle komme, men på grunn av uenigheter etter reforhandling av kontrakten som ga ham 1% mer inntekter enn Ringo, George og Yoko, ble han saksøkt og trakk seg fra seremonien.<ref>Side 599-607, Norman</ref>

Det neste albumet var noe pussig. McCartney og nye musikere han skulle bruke hadde varmet opp med mange gamle rockenumre. McCartney ville gi dem ut, men Ogden mente at det hørtes for likt ut som John Lennons album ''[[Rock 'n' Roll (John Lennon album)|Rock 'n' Roll]]''. Dermed ble det foreslått utgitt som en liksom-russisk-bootleg. Advokatene protesterte, og Ogden fikk i stedet et faktisk russisk plateselskap til å gi den ut. Albumet het ''[[Снова в СССР]]'', en russisk oversettelse av sangen «[[Back in the U.S.S.R.]]», etter en Beatles-låt han selv spilte trommer på. Denne ble svært vellykket både i Sovjetunionen og utenfor. Deretter samarbeidet han med [[Elvis Costello]] med å skrive låter som havnet på albumet ''[[Flowers in the Dirt]]'', som ble et stort comeback i Storbritannia og som fikk ham til å turnere etter mange års pause. Turneen, som var strengt vegetarisk, ble en stor suksess. Mye av suksessen lå i at han erkjente sin fortid i The Beatles og spilte mange Beatles-låter på konsertene. Han brukte også turneen til å fortelle sin versjon av blant annet mynten om at det var Lennon som var den eksperimentelle mens han var den trygge. Med hjelp av TV-reklame fra [[VISA]] fikk han også stort publikum i USA og i Brasil.<ref>Side 614–622, Norman</ref>

McCartney besøkte sin gamle skole for å få inspirasjon, men ble sjokkert over hvor dårlig tilstand skolen var i. Etter litt tenking og samtaler med George Martin, bestemte han seg for å bygge om den falleferdige skolen til [[Liverpool Institute for Performing Arts]] eller LIPA på folkemunne. Liverpool kommune var selv ute i et liknende ærend, og dermed gikk samarbeidet raskt. Høyskolen for skuespill, dans, management, musikk, lydteknologi og teaterdesign åpnet 7. juni 1996 av [[Elisabeth II av Storbritannia|dronning Elisabeth II]].<ref>[https://lipa.ac.uk/more-about-us/about-lipa/history-and-heritage/lipas-history LIPA's history] {{Wayback|url=https://lipa.ac.uk/more-about-us/about-lipa/history-and-heritage/lipas-history |date=20210410224336 }} - LIPAs offisielle hjemmeside</ref>

==== Anthology: The Beatles «gjenoppstår» ====
[[Fil:George Harrison Chanting Hare Krishna.jpg|miniatyr|[[George Harrison]] (her fra 1996) var lite samarbeidsvillig, og i en stund gikk samarbeidet om antologien tregt.]]
The Beatles' roadie [[Neil Aspinall]] hadde blitt administrerende direktør for Apple da det startet opp, og var en av få som overlevde Allen Kleins utvasking. Han drev selskapet godt, og planla tidlig etter at The Beatles brøt opp at det skulle lages en dokumentar om bandet. På grunn av problemer med krav fra de enkelte medlemmene av bandet, hadde prosjektet ligget på hylla. Det forandret seg rundt 1990. Harrison var svært skeptisk til McCartney, og ville ikke samarbeide mer enn han trengte, men økonomien hans var svært dårlig, og han hadde ikke noe valg. Likevel var Harrison alt annet en samarbeidsvillig, og kom med stikk mot McCartney når han kunne. Tittelen på dokumentaren måtte forandres fra «The Long and Winding Road» til mer nøytrale «[[The Beatles Anthology (film)|The Beatles Antologien]]».  Dokumentaren besto av ubrukte klipp fra alle og nye intervjuer med Paul, George og Ringo i tillegg til Aspinall selv, George Martin og pressetalsmannen Derek Taylor.{{efn|Mal Evans, en annen viktig person fra The Beatles' indre sirkel, ble skutt av politiet i sin egen leilighet i Los Angeles og døde i januar 1976.}} I tillegg til selve dokumentaren, ble tre doble album med materiale fra tidlig Betales-perioden gitt ut, noe som sikret Pete Best gode inntekter, og en bok som samlet opp en rekke sitater fra intervjuer presentert kronologisk gjennom The Beatles' karriere.<ref>Side 649–652, Norman</ref>

Utgivelsen av de tre albumene ''[[Anthology 1]]'', ''[[Anthology 2]]'' og ''[[Anthology 3]]'' var i utgangspunktet ment å fjerne ethvert behov for [[bootleg]]-utgivelser, og det var nok å ta av. Likevel var det sanger fra svært tidlig av, som «Like Dreamers Do», «You Know What to Do» (en Harrison-sang som skulle ha vært med på «A Hard Day's Night») og «That Means a Lot».<ref>Michael Gallucci: [https://ultimateclassicrock.com/beatles-anthology-best-songs/ 12 Tracks Worth Keeping From the Beatles’ ‘Anthology’ Series] - Ultimate Classic Rock, 20. november 2015, hentet 3. april 2021</ref> En helt ny singel, ''«[[Free as a Bird]]»'', ble sluppet samtidig som ''Anthology 1''. Låten var basert på en sang fra en demo av Lennon som aldri spilt inn i studio. McCartney fikk opptakene av Yoko Ono da Lennon ble innlemmet i Rockens æresgalleri i 1994, og han tok dem imot forutsatt at det ikke fulgte med noen betingelser. Singelen gikk rett inn på de britiske listenes andreplass da den ble gitt ut, men nådde aldri førsteplass. Den tilhørte McCartneys gamle fiende, Michael Jackson.<ref>[https://www.beatlesbible.com/songs/free-as-a-bird/ Free as a Bird] - Beatles Bible</ref>