Redigerer Passasjerferge (avsnitt)

=== Toronto ===
[[File:Toronto Island Ferry.jpg|thumb|«Sam McBride» med Torontoøyene som bakgrunn, august 2021.]]
Den kanadiske storbyen [[Toronto]], delstatshovedstad i [[Ontario]], ligger på nordvestbredden av ferskvanninnsjøen [[Ontariosjøen]]. Utenfor byen ligger en øygruppe på femten mindre øyer på den andre siden av Toronto Harbour, [[Torontoøyene]], som for det meste er lite utbygd og blitt et populært utfluktområde for befolkningen i storbyen. I nyere tid ble lokalsamfunnet på øyene bilfrie, og bilfrakt dit reduseres til det absolutte nødvendige. For utflukt fra storbyen er store passasjerferger av tradisjonell utseende benyttet på tre fergeruter fra fergeterminalen (gitt navn etter [[Jack Layton]] i 2012).

De første ''Toronto Island Ferries'' - Toronto øyferger - var hestedrevne fergefartøyer kalt ''hesteferger'' i 1833 til 1850, disse avløses av dampbåter eide av private selskaper med hovedvekt på hotellaktivitet med utfluktstilbud. Fergetrafikken i den siste halvdelen av 1800-tallet var blitt så intenst at hjuldampere begynte å avløse dampbåtene samtidig som de mindre fergeselskapene utkonkurreres av de større, i 1892 hadde dette sluttet i ''Toronto Ferry Company'' etter en fusjon av de to gjenværende selskapene. 

I 1906 ble den første pendelfergen med skovlhjuldrift bygd, «Bluebell» med plass for 1,450 passasjerer fordelt på to passasjerdekk. Søsterskipet «Trillium» fra 1910 har overlevd fram til dette året og er blitt den eldste fergen i Toronto etter ombygging i 1974 og fornyelsesarbeid i 2017, den er 150 fot / 45,7 meter lang, 30 fot / 9,1 meter bred og 8 fot / 2,4 meter dyp, med sertifisering for 955 passasjerer, og har blitt et bevart veteranfartøy.

Med utgangspunktet i disse to skovlhjulfergene oppsto en flåte av flerdekksfartøyer med dels åpne øvre dekk og lukket hoveddekk i mellomkrigstiden, blant annet de propelldrevne pendelfergene «William Inglis» fra 1935 og «Sam McBride» fra 1939. Den sistnevnte er 39,9 meter lang og 10,24 meter bred med en dypgang på 3,36 meter, med en kapasitet for 736 passasjerer, som hadde en uvanlig ulykke den 20. juli 1941. Under overfarten til øyene ble «Sam McBride» rammet på sin overbygning av et fly under trening, et norsk [[Northrop N-3PB]] sjøfly med instruktør Finn S. Kjos og flyelev Tron Harsvik om bord. Flybesetningen som var i ferd med å ta av, oppdaget ikke at fergen var kommet i disses fartsretning, og rakk ikke å reagere tidsnok. Flyet smadret seg gjennom overbygningen, ødela skorsteinen og et styrehus før det krasjet ned i vannet på den andre siden. Flybesetningen overlevd ikke.<ref>Northop-flyene på Island, s. 12</ref><ref>[https://news.google.com/newspapers?id=nbtTAAAAIBAJ&sjid=dDgNAAAAIBAJ&dq=toronto%20island%20airport&pg=4484%2C5643943 Two Two Norwegians Killed as Plane Hits Ferryboat]</ref>

I 1951 ble den tredje og siste dieseldrevne pendelfergen, «Thomas Rennie», levert til fergeselskapet som ble overtatt av den offentlige transportselskapet ''Toronto Transportation Commission'' i 1927, i dag underordnet den offentlige parktjenesten ''Toronto Parks, Forestry and Recreation''. Fergeselskapet [[Toronto Island Ferries]] i året 2021 har en flåte på fire passasjerferger og tre bilferger ment for biltransport til [[Billy Bishop Toronto City lufthavn]] som ikke har fast veiforbindelse med fastlandet, og bare er tilgjengelig med bilferger og taxibåter. Det ble besluttet at fergeflåten skal erstattes med batterielektriske fergefartøyer, og i januar 2022 ble planene offentliggjort, to nye batteriferger vil avløse de to eldre dieselfergene i 2024 mens veteranfergen «Trillium» vil bevares som reserveferge.<ref>[https://www.thestar.com/news/gta/2022/01/07/city-should-buy-two-new-electric-ferries-for-toronto-islands-at-a-cost-of-63-million-says-staff-report.html City should buy two new electric ferries for Toronto Islands — at a cost of $63 million, says staff report]</ref>