Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

=== Nye parker – og Akerselva som park ===

[[Birkelunden]] var den første parken det nye parkvesenet tok for seg. Nyanlegget sto ferdig i 1917, og folk var forbauset over hva et profesjonelt anlegg gjorde av forskjell: gangveiene holdt seg tørre i regnvær og støvfrie under tørke, planter og trær ble godt stelt og holdt seg fine, gjerdene ble tatt ned, belysning ble montert, trær ble tatt ned for å gjøre [[Paulus' plass (Oslo)|Paulus' plass]] med kirken og Birkelunden til en helhet. Vandalisme var det siden mindre av enn det man var vant til fra tidligere og fra andre parker. Birkelunden ble en storstue for østkanten i mellomkrigstiden, svært mye brukt til politiske møter, demonstrasjoner, konserter og annet.

[[Fil:Torshov park bandstand.jpg|thumb|Musikkpaviljong i Torshovparken{{Byline|Gisle Hannemyr}}]]

[[Torshovparken]] var den første parken Parkvesenet anla etter en samlet plan for et strøk (Torshovbyen som ble bygget av kommunen 1917–1924). Parken ligger på en høyde som gir utsikt mot byen og fjorden fra toppunktet, der musikkpaviljongen er plassert. Planen var ferdig i 1924 og parken åpnet i 1931. Torshovparken plasserer seg på overgangen fra den formelle parkstil (i Norge 1914 – cirka 1930), med sine akser, symmetri og paviljong midt i parken, og [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismen]], med myk terrengbehandling og store, sammenhengende gressflater.

[[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]] sto ferdig 1927 som en park i formell stil.<ref>[http://www.ilatrappen.no/imggal/AlexKpl.jpg Øvre del av Alexander Kiellands plass og Ilakomplekset.]  {{Wayback|url=http://www.ilatrappen.no/imggal/AlexKpl.jpg |date=20070927185020 }} Ukjent fotograf. Foto eiet av Oslo Bymuseum</ref> Parken skulle bli et skoleeksempel på mangelen på langsiktig vedlikehold: Allerede på slutten av 1930-tallet var den nedslitt og lite brukt. En opprustning tidlig på 1980-tallet varte ikke mange år. Da parken ble rustet opp og fikk fonteneanlegg og vannspeil i terrasser i 2001, var den et flott anlegg. Få år senere var speilene uten vann, og uten de fargerike blomsterbedene som skulle speile seg i vannet. I 2010 ble det igjen vann i hele anlegget.

På østkanten ble det i tillegg anlagt en rekke andre parker:

* [[Gråbeinsletta]] vest for [[Sagene kirke]] (1922)
* [[Kværnerparken (Oslo)|Kværnerparken]] på [[Kværner (strøk)|Kværner]] (1922)
* [[Terrasseparken (Oslo)|Terrasseparken]] i [[Ekebergskrenten]] i sydenden av [[Arctanderbyen]] (1922-23)
* [[Rudolf Nilsens plass (Oslo)|Rudolf Nilsens plass]] (tidligere Vahls plass) (1927)
* [[Kuba (park)|Kuba]] ved Akerselva på Grünerløkka (1928)
* [[Bülow Hanssens plass (Oslo)|Bülow Hanssens plass]] ved [[Carl Berners plass (Oslo)|Carl Berners plass]] (1939)

[[Fil:Evald Ryghs plass.JPG|thumb|Evald Ryghs plass (foto 2007)]]

[[Evald Ryghs plass (Oslo)|Evald Ryghs plass]] på [[Ila (Oslo)|Ila]] illustrerer parkpolitikken for bydelene: anlagt som del av et kommunalt boligprosjekt ([[Ilakomplekset]]) i 1930, fire mål stor, og kombinerer tradisjonell park med dominerende ballbane og lekeplass.

På vestkanten kom ellers disse nye parkene i mellomkrigstiden:
* [[Minneparken (Ullevål hageby)|Minneparken]] i [[Ullevål hageby]] (1918)
* [[Ankerhagen]] på Ruseløkka (1921)
* [[Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet)]], et lite vellykket handelstorg som ble omdannet til park (1921)
* [[Idioten]] på Valleløkken ved [[Adamstuen]] (1930)
* [[Arno Bergs plass]] på Briskeby (1932)
* [[Skarpsnoparken]] ved [[Frognerkilen]] (1934).

Fra 1915 har kommunen opparbeidet [[Akerselva]]s bredder som turområde og park, først med [[Theodor Kittelsens plass (Oslo)|Theodor Kittelsens plass]] og områdene rundt [[Nybrua i Oslo|Nybrua]] og [[Ankerbrua]], som var ferdig rundt 1920. Området fra Nybrua til [[Østre Elvebakke (Oslo)|Østre Elvebakke]] sto ferdig i 1937. En strekning ved [[Brekkedammen]] øverst i elveløpet ble parklagt i 1930-årene.

Ekeberg ble anlagt som naturpark i løpet av mellomkrigstiden, og sto ferdig i 1948 som et stort område for lek og idrett.