Redigerer Papirets historie (avsnitt)

=== Fra pergament til papir ===
I [[Europa]] hadde papyrus gått ut av bruk på 800-tallet. Det foretrukne medium for bokframstilling var det glatte og skinnende [[pergament]]et som ble produsert fra fint kalve-, geite- eller saueskinn. En fordel med dette var at man kunne skrape av skriften og bruke pergamentet på nytt, mens ulempen var at det var kostbart å framstille. Papir kom ikke fast i bruk før på 1400-tallet, og kunnskapen kom fra den muslimske verden.<ref name="hqpapermaker"/>

Før papir ble produsert i Vest-Europa, var det likevel kjent. [[Marco Polo]] (ca. 1254–1324) beskrev kinesisk papirframstilling i sin reisebeskrivelse ''[[Il Milione]]'' (ca 1300), der han fortalte at fint papir ble produsert fra plantefibre.<ref name="Safita">Safita, Neathery de (2004): [http://users.stlcc.edu/nfuller/paper/ A Brief History Of Paper] {{Wayback|url=http://users.stlcc.edu/nfuller/paper/ |date=20180822144311 }}</ref> Den første kjente omtalen av papir i Europa var imidlertid i et småskrift av Peter, som var abbed i [[Cluny-klosteret]] 1122–1150. Flere manuskripter skrevet i Europa på såkalt orientalsk papir, det vil si papir importert fra [[Midtøsten]] og muslimske land, er bevart.

Kong [[Roger I av Sicilia]] utstedte i 1102 det første dokument i det kristne Europas som var skrevet på egenprodusert papir; Roger hadde flere muslimer i sin tjeneste. Senere sicilianske konger fulgte hans eksempel. Det eldste kjente keiserlige dokument på papir er et charter fra [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] fra [[1228]], stilet til noen nonner i [[Steiermark]] i dagens [[Østerrike]]. Men den samme keiser Fredrik II forbød i [[1231]] bruk av papir for offentlige dokumenter; det måtte benyttes pergament.<ref name="Safita"/> I [[Public Record Office|de offentlige historiske arkiver]] i [[Storbritannia]] er det bevart et brev på papir fra [[Raimond VII av Toulouse|Raimond VII]] (1197–1249), hertug av [[Narbonne]] og grev av [[Toulouse]], til [[Henrik III av England]], som må være skrevet i løpet av årene 1216–1222.<ref name="Safita"/>

Selv om papir var kjent, var etterspørselen lav i [[høymiddelalderen]]. Papir var dyrere enn pergament, det var mer skrøpelig, og det ble assosiert med [[jøder]] og [[arabere]], som man av religiøse grunner og fordommer ikke stolte på. Den kristne kirke forbød i begynnelsen bruk av papir som «hedensk kunnskap», og dyreskinn var det eneste som var «hellig» nok til å framstille ''[[Bibelen]]'' på.<ref>Som kjent mente muslimene det samme om ''Koranen''</ref>

Kunnskapen om papirframstilling kom med [[maurere]] fra [[Nord-Afrika]], da de invaderte [[Spania]] og [[Portugal]]. Det eldste kjente papirdokumentet i Vest-Europa er det [[mozarabisk]]e [[Silosmissalet]]<ref>Silos = [[Santo Domingo de Silos]]</ref>, som antagelig er på papir framstilt i den muslimske delen av [[Den iberiske halvøy]]a. De benyttet hamp og lerret som kilde for fiber. Den første nedtegnelsen som nevner en papirfabrikk på Den iberiske halvøy, er fra [[1151]] og forteller om en fabrikk i [[Xàtiva]].<ref name="Safita"/>

[[Fil:Dürer Melancholia I.jpg|thumb|«Melankolia», trykk på papir fra kobberplate, av [[Albrecht Dürer]], 1514. Et av mange motiver som var populære i senmiddelanderen og den tidlig renessansen.]]

Til det kristne [[Italia]] kom kunnskapen om papirframstilling antagelig fra arabiskinfluerte [[Sicilia]]. Det er dokumentert at papir ble framstilt i Italia i annen halvdel av 1200-tallet med [[vannmerke]]r som fortsatt ble benyttet i [[Fabriano]] ved 1300, i Bologna er de historisk belagt fra 1282. Det ble etablert fabrikker ved [[Treviso]] og andre norditalienske byer rundt år 1340. Vannmerker var en vestlig oppfinnelse.<ref>[http://www.museodellacarta.com/ing/cartamano.html «The Hand-Made Paper»], Paper and Watermark Museum, Fabriano, Italia</ref> De tidligste merkene var enkle: kryss, ovaler, knuter, triangler og lignende mønstre, men på 1300-tallet og utover ble de mer detaljerte og omstendelige.<ref name="Safita"/> Papirproduksjon under muslimene på [[Den iberiske halvøy]] fortsatte fram til [[1244]], da maurerne ble forvist. Produksjonen spredte seg deretter gradvis over hele det kristne Europa. Med oppfinnelsen av bokpressen og [[trykkeri]]et økte bruken av papir kraftig. Fra og med [[Johann Gutenberg|Gutenberg]] var pergament ikke lenger et alternativ, og etterspørselen etter papir i ulike tykkelser og kvaliteter steg raskt.

Den tidligste [[Tyskland|tyske]] produksjonen av papir var i [[Mainz]] i [[1320]]. I [[Nürnberg]] ble det satt opp en papirmølle av [[Ulman Stromer]] (1329–1407) i [[1390]]. Dette ble den første papirfabrikken nord for [[Alpene]].<ref name="Safita"/> På omtrent samme tid ble trykking med tresnitt overført fra tekstil til papir. En mengde populære motiver ble spredt med denne teknikken. Kunstneren [[Albrecht Dürer]] (1471–1528) var forlengelsen av denne grafiske tradisjonen med en rekke kunstneriske framstående trykk. Det første papirprodusenten i [[England]] var John Tate, som satte opp sin fabrikk i nærheten av [[Stevenage]] i [[Hertfordshire]] i [[1490]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.manufactura.cz/historie.htm |tittel=Historie ručního papíru |besøksdato=2012-05-05 |arkiv-dato=2009-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090301061018/http://manufactura.cz/historie.htm |url-status=yes }}</ref> Den første kommersielt vellykte papirproduksjonen i [[Storbritannia]] skjedde ikke før i [[1588]], da John Spilman anla en fabrikk i nærheten av [[Dartford]] i [[Kent]]. Innledningsvis var han avhengig av tysk ekspertise.<ref>[http://www.dartfordarchive.org.uk/technology/paper.shtml Dartford: Cradle of Britain's Papermaking Industry]{{Død lenke}}</ref>

Papirtilgangen var rikelig i den første halvdelen av [[1500-tallet]]. Papir ble brukt til brevveksling, regnskapsbøker, jordbøker, lovbøker og lignende. På bygdene i [[Norge]] holdt pergamentet stand til langt ut på 1600-tallet, særlig i [[Telemark]] og [[Buskerud]], men fra midten av århundret overtok papiret fullstendig i Norge.<ref name="Byarkiv">Noraker, Anne Marit: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2006-1_3.htm «Papirets historie»], Oslo kommune byarkiv. Merk at norsk tegnsett ikke virker i denne kilden, noe som gjør tolkningen noe besværlig.</ref> I Norge ble den første papirmøllen anlagt på [[Bentse Brug]] ved [[Akerselva]] i [[Oslo]] i [[1696]].<ref>Gjøvikli, Laura: [http://home.online.no/~johndine/papirets_historie.htm Papirets historie] {{Wayback|url=http://home.online.no/~johndine/papirets_historie.htm |date=20100131222948 }}, skoleoppgave på videregående skole.</ref> Ved begynnelsen av 1800-tallet fantes det tre papirfabrikker langs denne elva.<ref name="Byarkiv"/>

Helt fram til [[1800-tallet]] ble papir produsert på tradisjonelt vis og som håndverk, ark for ark. Kluter av [[hamp]], [[lin]] og [[bomull]] ble omstendelig sortert etter grovhet og fargetoner, og knapper og sømmer ble fjernet. Deretter ble klutene utsatt for [[Fermentering|gjæring]], kutting, vasking og stamping. Papirformer ble dyppet ned i bøtter med fibermasse. Videre ble arkene av sammenfiltrede fibre presset, tørket, gitt ekstra motstandsdyktighet med [[lim]], for deretter å bli presset, tørket og glattet ut igjen.<ref name="Byarkiv"/>