Redigerer Otto von Bismarck (avsnitt)

=== «Kulturkampf» ===
Flere europeiske stater kom mot slutten av 1800-tallet i konflikt med den katolske kirken, som de anså som en trussel mot statens autonomi. Bismarck ville skille kirke og stat, og anså [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]] som representant for katolisismen i Tysklands politiske liv. Han inngikk allianse med statsledelsen i katolske land som Polen, Østerrike og Frankrike, og dessuten med likesinnede i Bayern, i kamp mot «riksfienden», den katolske kirke. I tillegg kom trolig at Bismarck vurderte [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]] med sitt brede rekrutteringsgrunnlag, som en sterk motstander i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/innenpolitik/kulturkampf|tittel=Der "Kulturkampf"|besøksdato=2019-03-10|forfattere=Johannes Leicht|dato=2005|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=Anspielend auf die herbe Niederlage Bismarcks im "Kulturkampf" hieß es später im Volksmund, der Reichskanzler habe sich "am Weihwasser die Finger verbrannt".}}</ref> 

Bismarcks strid med den katolske kirke besto av vedtakelsen av en rekke lover som begrenset kirkens makt i samfunnet. Videre ble landets ambassadør til [[Den hellige stol]] tilbakekalt. Striden ble i samtiden kalt «[[Kulturkampf]]» («kulturkamp»). Bismarcks kamp mot kirken styrket imidlertid den indre solidaritet blant katolikkene i landet, og identifikasjonen med paven. Ved valgene til [[Riksdagsvalget i Tyskland 1877|Riksdagen i 1877]] og [[Riksdagsvalget i Tyskland 1878|i 1878]] ble sentrumspartiet nest størst. Bismarck tapte kulturkampen, og i 1887 erklærte paven at striden mellom keiserriket og kirken var over. Bismarck hadde gått hardt ut i 1872 ved å erklære at noen «[[Kanossagang]]», ble ikke aktuelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/innenpolitik/kulturkampf|tittel=Der "Kulturkampf"|besøksdato=2019-03-10|forfattere=Dorlis Blume|dato=14. september 2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=«Seien Sie außer Sorge: Nach Canossa gehen wir nicht..»}}</ref> Etter at tapet var et faktum, ble det på folkemunne hevdet at «Bismarck hadde brent fingrene sine i vievannet».<ref name=":3" />