Redigerer Osiris (avsnitt)

== Dommen ==
[[Fil:BD Hunefer.jpg|thumb|400px| I tre domsscener fra ''Dødeboken'' (versjon fra rundt 1375 f.Kr.) er den døde (Hunefer) tatt med til domshallen av [[Anubis]] med sjakalhode. Den neste scenen er hans hjerte veid opp mot fjæren til Maat mens [[Ammut]] venter på resultatet, og [[Tot]] nedtegner. Deretter har den triumferende Henefer klart prøven og blir presentert for av Horus med falkehode til Osiris, sittende i sin helligdom sammen med Isis og Nefthys (British Museum).]]

Tanken om en guddommelig dom som ble utført etter døden for sine synder i livet er først bevitnet under Det gamle rike i en grav fra [[6. egyptiske dynasti|sjette dynasti]] og som inneholdt fragmenter av hva som er beskrevet som negative bekjennelser.<ref>A. Mallon S.J. (1934): «Essay» i: Messenger, E.C., red.: ''Studies in Comparative Religion'', bind 2/5, Catholic Truth Society, s. 23</ref> Det var en litaniaktig oppregning som stilte høye moralske krav: «Jeg har aldri spottet gud; jeg har aldri berøvet den fattige hans eiendeler; jeg har aldri gjort noe gudene avskyr; jeg har aldri baktalt en slave hos hans herre; jeg har aldri gjort vondt mot noen...» og videre.<ref name="Verdenslitteraturhistorie"> Säve-Söderberg, Torgny (1971): «Egyptisk litteratur» i: Beyer, Edvard, red.: ''Verdenslitteraturhistorie'', '''1''', Oslo: J.W. Cappelens forlag, s. 112-113</ref> I Dødeboken fra Det nye rike finnes også avsnitt hvor Osiris klager over sin skjebne over å måtte herske over de døde i graven: «O, Aton, hvorfor skal nettopp jeg føres ut i ørkenen, der det ikke finnes vann, ikke finnes luft (til de dødes verden), som er meget dypt nede, meget mørk og uten grense?»<ref name="Verdenslitteraturhistorie"/> 

Med veksten til kulten til Osiris under Mellomriket ga en form for demokratisering av religionen et tilbud om evig liv til selv hans mest ydmyke tilhengere. Moralsk skikkethet ble den dominerende faktoren i å avgjøre en persons egnethet. Ved døden møtte en person dom fra en domstol av førtito guddommelige dommere. Om den avdøde hadde levd et liv i henhold til de moralske forskriftene til [[Maat]], som representerte sannhet og rettferdig liv, var den døde velkommen til Osiris’ rike. Om vedkommende ble funnet skyldig, ble personen kastet til en «sluker», som demonen [[Ammit]] som spiste sjelene og de gikk glipp av evig liv.<ref>David, Rosalie (2002): ''Religion and Magic in Ancient Egypt'', Penguin, ISBN 0-14-026252-0, s. 158–159</ref>

Den som ble tatt av slukeren ble først utsatt for forferdelige straff og deretter tilintetgjort. Disse framstillinger av straff kan siden ha påvirket middelalderens oppfatninger av pinslene i helvete via tidlige kristne og koptiske tekster.<ref> Dijk, Jacobus Van (2003): "Hell" i: ''The Essential Guide to Egyptian Mythology: The Oxford Guide'', Berkley Reference, ISBN 0-425-19096-X, s. 161–162</ref>

Renselsen av de som ble betraktet som akseptable kan bli sett i beskrivelsene av «Flammeøya» hvor de døde hadde seiret over det onde og blitt gjenfødt. For de fordømte var det fullstendig ødeleggelse til en tilstand av ikke-eksistens, men det er ingen antydninger evig pine og tortur.<ref> Griffiths, John Gwyn (1991): ''The Divine Verdict'', Brill Publications, ISBN 90-04-09231-5, s. 233</ref><ref>Griffiths, John Gwyn (31. desember 1993): [http://www.independent.co.uk/voices/letter-hell-in-the-ancient-world-1470076.html «Letter: Hell in the ancient world»] {{Wayback|url=http://www.independent.co.uk/voices/letter-hell-in-the-ancient-world-1470076.html |date=20170707231527 }}, ''The Independent''.</ref> Guddommelig tilgivelse ved den endelige dommen var alltid noe oldtidens egyptere var sentralt opptatt av.<ref> Assman, Jan (1999): «Egyptian Religion», ''The Encyclopedia of Christianity'', bind 2, Wm. B Eerdmans Publishing, ISBN 90-04-11695-8, s. 77</ref> Under styret til [[Seti I]] ble Osiris også påberopt i kongelige bestemmelser ved forfølgelsen av de levende som begikk forseelser, men det ble holdt hemmelige og ikke rapportert.<ref> Wilson, J.A. (1963): ''The Burden of Egypt'', University of Chicago Press, 4. oppl, s. 243; Breasted, J. H. (1906): [https://archive.org/details/BreastedJ.H.AncientRecordsEgyptAll5Vols1906 ''Ancient Records of Egypt''], bind 3, s. 86. Inskripsjonene fra Setis styre, sitat: «As for anyone who shall avert the face from the command of Osiris, Osiris shall pursue him, Isis shall pursue his wife, Horus shall pursue his children, among all the princes of the necropolis, and they shall execute their judgment with him.»</ref>