Redigerer Orden (utmerkelse) (avsnitt)

===Ordener og adelskap===
Tidligere var det vanlig at opptak i ridderordener medførte, eller endog forutsatte, [[adel]]skap. Ordener er i de fleste land i dag fortjenstordener som ikke medfører adelskap, dette til tross for at de omtales som ridderordener eller at betegnelsen «ridder» ofte benyttes om en eller flere klasser innen en orden. I de tilfeller der utnevnelse til en orden medfører adelskap taler en gjerne om [[ridderslag]].<ref>Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: ''Europæiske ordner i farver'', København: Politikens forlag, 1966, s. 14.</ref> Utnevnelse til en fortjenstorden innebærer verken ridderslag eller adelstittel. 

I norsk sammenheng er ridder ikke en adelstittel, men betegnelsen på laveste klasse i [[St. Olavs Orden]] og [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]. Begge disse er fortjenstordener og det er følgelig ikke tale om at den som blir utnevnt til disse ordenene blir slått til ridder. I noen land, som [[Storbritannia]] og andre [[Samveldet av nasjoner|Samveldeland]] som er kongeriker med samme statsoverhode som Storbritannia, innebærer utnevnelse til enkelte ordener i noen tilfeller samtidig også at vedkommende mottar ridderslag av dronningen, gis ikke-arvelig adelskap som en del av den lavadelige ridderstanden og gis rett til å føre en bestemt æresbetegnelse (''Sir'' eller ''Dame'').<ref>Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: ''Europæiske ordner i farver'', København: Politikens forlag, 1966, s. 13–14.</ref> Den mest kjente slike orden er [[Order of the British Empire|Den britiske imperieordenen]].<ref>Peter Galloway: «The Most Excellent Order of the British Empire» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 545–550.</ref> Her forekommer ridderbetegnelsen som en del av de to øverste klassene, ridder/dame av storkors og ridder/dame kommandør, og utnevnelse til disse øverste klassene medfører adelskap.