Redigerer Ord og uttrykk i steinindustrien (avsnitt)

== Sprekker ==
Sprekker er oppstår av spenningsutløsninger i fjellet. Alt fjell har sprekker på kryss og tvers i overflatesonen. Noen sprekker er store og kan gå langt inn i fjellet, mens det finnes tusenvis av små sprekker. I steinindustrien kan dette være et problem og de har fått sine navn.

=== Store sprekksystemer ===
* '''Residualspenninger''' oppstod i størkningsprosessen. Disse spenningene kalles populært også glass-spenninger, fordi lignende spenninger kan finnes i glassflater, som umotivert kan sprekke ved termiske variasjon.

* '''Tektoniske spenninger''' oppstår ved bevegelser i jordskorpen. Utløsning av de tektoniske spenningene fører ofte til jordskjelv og bevegelser langs forkastningssonene. Disse endringene kan ha sin årsak i deformasjoner av mantelen (jordskorpen).

* '''Avlastningsspenninger''' oppstår ved forvitring, erosjon av overliggende eller underliggende masse og forårsaker vanligvis horisontale, eller tilnærmet lik horisontale sprekker.

=== Mindre sprekksystemer ===
* '''Villsprekker''' er sprekker i grensene mellom fjell med og uten spenninger. 

==== Sprekker med misfarging ====
Sprekker er ofte gjennomgående uten misfarget belegg. Men noen sprekker har et misfarget belegg som kommer av kjemisk påvirkning. Det er mange slags sprekker og de har selvsagt fått sine navn.

* '''Brune''' er sprekker med rødbrunt rustbelegg som er oppstått ved forvitring av jernmagnesium, for eksempel [[biotitt]]. Rustfargen kommer fra rødbrune forvitringsprodukt som jernoksid-hydroksid, jernoksid eller ferrihydritt.

* '''Slepper''' går dypt ned i fjellet og er gjennomgående, ofte dypere enn det nivå en arbeider på i et dagbrudd. De er vanligvis fylt med kjemisk forvitret materiale, et misfarget belegg, en mineralfylling av forskjellig slag, som lett kan smitte fjellet ved siden av. De som er dannet samtidig, har gjerne det samme belegget. Grunnen til at det dannes forskjellig belegg, er ulikheter i kjemisk miljø, klima og alderen på sprekkene i forhold til de kjemiske reaksjonshastighetene.
	
* '''Svall''' er horisontale gode sprekker som kan ha et lite misfarget belegg. 
	
* '''Svalistikk''' er horisontale, lite gjennomsettende parallelle stikk, som veksler i høyden. Avstanden mellom stikkene er gjerne fra 40&nbsp;cm og opptil flere meter. Vanligvis ca.&nbsp;80 cm. Stikkene har et hvitt belegg et omvandlingsprodukt. Svallstikk er en vanlig og en alvorlig feil i blokksteinsindustrien. Når svallstikkene er mange kalles de for ’’åpen svall’’.

* '''Svarte''' er slepper med svart eller svartgrønn mineralfylling av [[montmorillonitt]] og noe [[kloritt]].. Mineralet kan være skinnende og glatt på flatene. Fyllingen er opptil en cm tykk. prøver viser at mineralfyllingen vesentlig består Utseendet er svært likt kloritt.

* '''Svartstikk''' er horisontale, små stikk med svart belegg, opptil en meter i utstrekning og kan veksle i høyden. De kalles ’’åpen svall’’ når de er mange, og de har stor tetthet.
	
* '''Åpen svall''', er mange små sprekker eller ’’stikk’’, de kalles for ’’svallstikk’’ eller ’’svartstikk’’.

==== Sprekker uten misfarging ====
Sprekker er gjennomgående og vanligvis uten misfarget belegg.

* '''«Bånnær»''' er et lokalt uttrykk for en god ’’svall’’, som kan brukes til arbeidsnivå.

* '''Glasskjøre''' er en liten sprekke med blankaktig overflate. Navnet brukes lokalt i steinindustrien.
 
* '''Riss''' er stikk som skyldes sprengning med dynamitt. Kalles også for ’’smell’’.

* '''Sadder''' er et lokalt uttrykk for sprekker.

* '''Skjøre''' er et lokalt uttrykk for ’’stikk’’.

* '''Slag''' er uttrykket steinindustrien ofte bruker om sprekker. De kan forårsake mye [[skrotstein]] hvis det er for mange av dem. 
	
* '''Stikk''' kalles også «skjøre», de er nesten lukkede sprekker. De har liten tykkelse. Overflaten kan ha litt rustbelegg eller patina. 

* '''Svaller''' er horisontale gode sprekker, de er viktige for driften og hvis det er mulighet for det, utnyttes disse. En prøver en å legge ’’sålen’’ arbeidsnivået til en gjennomsettende svall. Man slipper da å bore ’’liggere’’ og skyte den ene siden av blokken. Slike gode svaller, som kan brukes som såle, kalles også lokalt for «bånnær». Svallen veksler både i utholdenhet og frekvens i fiellmassen og i forskjellige områder. De kan være noe bølgeformete, og er ikke alltid det ideelle plan. Svallene kan ha forskjellig belegg.
	
* '''Smell''' eller ’’riss’’ er dannet av sprengning eller fra ’’fall’’. De oppstår når en bruker for kraftig sprengstoff. Skyting av ’’kubber’’ gir alltid smeller. Rissene går i alle retninger og har oftest buet overflate. De kan trenge opptil 0,5&nbsp;meter inn i fjellet. 

* '''Åpen kløv''' forekommer mest i [[Steinbrudd (syenitt)|larvikittbruddene]]. Åpen kløv er steilt stående stikk tett i tett. Avstanden mellom stikkene er rundt 5 cm. Stikkene har liten utholdenhet (0,5-2 m) og veksler. Strøket følger kløven, men fallet kan avvike fra fallet på kløven. Tykkelsen på stikkene er 0, 1-1 mm. Åpen kløv forekommer i uregelmessige linseformede partier og er foreløpig oppdaget 10-20 m ned fra fjelloverflaten.