Redigerer Operasjon Torch (avsnitt)

=== Militære konsekvenser ===
* ''Se hovedartikkel, [[Kampen om Tunisia]]''

Som et resultat av den tyske og italienske okkupasjonen av Vichy-Frankrike og deres ikke suksessfulle forsøk på å erobre den interne franske flåten ved [[Toulon]] (''Operasjon Lila'') gikk den franske Afrikakorpset, ''Armée d’Afrique'', over på alliert side, og skaffet et tredje korps, ''XIX Corps'', for Anderson. Andre steder gikk franske krigsskip, som slagskipet [[«Richelieu» (1939)|«Richelieu»]], over på de alliertes side.

Den 9. november begynte aksemaktene å bygge seg opp i [[Tunisia]] uten opposisjon fra lokale franske styrker under general Barré. Preget av ubestemthet flyttet Barré sine soldater inn i fjellene og dannet en forsvarslinje fra Teboursouk gjennom Medjez el Bab og ga ordre om at enhver som forsøkte å passere linjen skulle bli skutt. Den 19. november krevde den tyske kommandant [[Walter Nehring]] passasje for sine soldater til å passere over broen ved Medjez, men ble nektet. Tyskerne angrep den dårlig utstyrte franske enheten to ganger, men ble likevel drevet tilbake. Imidlertid hadde franskmennene fått mange døde og manglet artilleri og panserkjøretøyer, og Barré ble tvunget til å trekke seg tilbake.<ref>Watson (2007), s. 60</ref>

[[Fil:Montgomery watches his tanks move up.jpg|thumb|right|Montgomery i Nord-Afrika 1942]] 
Etter konsolidering i Algerie angrep de allierte Tunisia. Styrker fra britiske [[Første armé (Storbritannia)|første armé]] under generalløytnant Kenneth Anderson nådde nesten fram til Tunis før et motangrep ved Djedeida drev dem tilbake. I januar [[1943]] nådde tyske og italienske soldater under general [[Erwin Rommel]] Tunisia etter å ha trukket seg tilbake vestover fra [[Libya]].

Britiske [[Åttende armé (Storbritannia)|åttende armé]] i øst, under ledelse av general [[Bernard Montgomery]], stoppet ved [[Tripoli]] for å tillate forsterkninger å komme og bygge opp den allierte fordelen. I vest kom styrkene til general Anderson under angrep i februar ved Faïd-passet den 14. januar og ved Kasserine-passet den 19. januar. De allierte styrkene trakk seg tilbake i uorden og forvirring inntil tunge allierte forsterkninger stoppet aksemaktenes framgang den 22. januar.

General Harold Alexander kom inn i Tunisia i slutten av februar for å ta kontroll over det nye hovedkvarteret til 15. armégruppe som hadde blitt dannet for å ta kontroll over både åttende armé og allierte styrker som allerede kjempet i Tunisia. Aksemaktene angrep igjen østover ved Medenine den 6. mars, men ble lett slått tilbake av åttende armé. Rommel konsulterte med Hitler for å tillate full tilbaketrekning til den linje som kunne forsvares, men ble nektet. Den 9. mars forlot Rommel Tunisia for å bli erstattet av [[Jürgen von Arnim]] som spredde sine styrker over 160&nbsp;km over nordlige Tunisia.

Tilbakeslaget ved Kasserine tvang de allierte til å samle styrkene og utvikle kommunikasjon og administrasjonslinjer slik at de kunne utføre et større angrep. Første og åttende armé angrep i april og det oppsto harde kamper, men de allierte greide å hindre at tyskerne og italienerne fikk støtte fra sjøstyrkene og flyvåpenet mellom Tunisia og Sicilia. Den 6. mai, som kulminasjon av Operasjon Vulcan, erobret britene Tunis og amerikanske styrker nådde Bizerte. Den 13. mai overga aksemaktene i Tunisia seg.