Redigerer Olympiske leker (avsnitt)

== IOKs økonomi ==
Hovedtyngden av kostnadene bæres av arrangørbyen og vertslandet. Driften av Den internasjonale olympiske komité går på et separat budsjett, og utgiftene har økt kraftig de siste 40 årene. I perioden 2001–2004 var dette budsjettet på 4,5 milliarder [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]].<ref>
{{Cite web
| title=America Killed the Olympics 
| url=http://www.worldpress.org/Europe/502.cfm
| publisher=Worldpress 
| date=mai 2002
| accessdate=27. august 2012 
| language=engelsk}}</ref> IOK var opprinnelig motstander av finansiering gjennom sponsorer. Da IOK-president [[Avery Brundage]] gikk av i 1972, begynte IOK å utforske potensialet i TV-mediet og det lukrative annonsemarkedet som kunne utnyttes. Under ledelse av [[Juan Antonio Samaranch]] begynte lekene å skifte mot internasjonale sponsorer som søkte å knytte sine produkter til den olympiske merkevaren.<ref name="television">{{Cite web 
 |title=Issues of the Olympic Games 
 |work=Olympic Primer 
 |publisher=LA84 Foundation of Los Angeles 
 |url=http://www.la84foundation.org/6oic/primer_text2.htm 
 |accessdate=30. mars 2009 
 |language=engelsk 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090425100112/http://www.la84foundation.org/6oic/primer_text2.htm 
 |archivedate=2009-04-25 
 }} {{Kilde www |url=http://www.la84foundation.org/6oic/primer_text2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-12 |arkiv-dato=2009-04-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090425100112/http://www.la84foundation.org/6oic/primer_text2.htm |url-status=yes }}</ref>

=== Budsjett ===
I første halvdel av det 20. århundre drev IOK på et lite budsjett.<ref name="television" /> Som president for IOK 1952–1972 avviste Avery Brundage alle forsøk på å knytte OL opp mot kommersielle interesser. Brundage trodde lobbyvirksomhet av kommersielle krefter ville påvirke IOKs beslutningsprosesser. Hans motstand mot denne inntektsstrømmen betydde at IOK kun hadde 2 millioner USD i aktiva da han pensjonerte seg. Åtte år senere hadde pengereservene svulmet til 45 millioner USD. Dette skyldtes hovedsakelig en vridning i ideologi mot utvidelse av lekene gjennom bedriftssponsing og salg av TV-rettigheter. Da Juan Antonio Samaranch ble valgt til president for IOK i 1980, var hans ønske å gjøre IOK økonomisk uavhengig.

[[Sommer-OL 1984]] ble et vannskille i olympisk historie. Den Los Angeles-baserte organisasjonskomiteen, ledet av [[Peter Ueberroth]], genererte et overskudd på 225 millioner USD, som var et enestående beløp på den tiden. Overskuddet skyldtes delvis salg av eksklusive sponsorrettigheter til utvalgte selskaper. IOK forsøkte å få kontroll over disse sponsorrettighetene, og Samaranch bidro i 1985 til å etablere ''The Olympic Program'' (TOP) for å skape en olympisk merkevare.<ref name="television" /> Medlemskap i toppen var, og er, svært eksklusivt og dyrt. Det koster i utgangspunktet 50 millioner USD for et fire års medlemskap, og medlemmer av TOP får eksklusive globale reklamerettigheter for sin produktkategori og tillatelse til å bruke det olympiske symbol, [[de olympiske ringer]], i sine publikasjoner og annonser.

=== Effekten av fjernsyn ===
[[Fil:Olympic Final 2000 (1936 cartoon).jpg|thumb|300px|En vitsetegning fra OL i Berlin i 1936 forestiller seg at i 2000 vil tilskuere bli erstattet av TV og radio.]]

[[Sommer-OL|Berlinlekene]] i 1936 var de første lekene som ble kringkastet på TV, men bare til et lokalt publikum.<ref>
{{Cite web
 |title=Berlin 1936 
 |publisher=International Olympic Committee 
 |url=http://www.olympic.org/uk/games/past/index_uk.asp?OLGT=1&OLGY=1936 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080822100804/http://www.olympic.org/uk/games/past/index_uk.asp?OLGT=1&OLGY=1936 
 |archivedate=2008-08-22 
 |accessdate=31. mars 2009 
 |language=engelsk 
 |url-status=dead 
}}</ref> De første internasjonale TV-sendingene kom med [[Vinter-OL 1956]], og [[Vinter-OL 1960|de påfølgende vinterlekene]] var de første der kringkastingsrettighetene ble solgt til spesifikke TV-nettverk – [[CBS]] betalte {{Formatnum:394000}} USD for de amerikanske rettighetene, og [[European Broadcasting Union]] (EBU) betalte {{Formatnum:660000}} USD.<ref name="television" /> I de påfølgende tiårene ble OL en av de ideologiske frontene i den kalde krigen. Supermaktene kjempet om politisk overlegenhet, og IOK ønsket å dra nytte av denne økte interessen via fjernsynsmediet.

Salget av kringkastingsrettigheter gjorde IOK i stand til å øke eksponeringen av de olympiske lekene, og dermed generere mer interesse, som igjen skapte mer appell til annonsører på fjernsyn. Denne syklusen tillot IOK til å kreve stadig økende avgifter for disse rettighetene. For eksempel betalte CBS 375 millioner USD for rettighetene til [[Vinter-OL 1998|Naganolekene i 1988]], mens [[NBC]] brukte 3,5 milliarder USD for å sikre seg kringkastingsrettighetene til alle OL i perioden 2000 til 2012.<ref name="television" />

Seertallene økte eksponentielt fra 1960-tallet til slutten av århundret. Dette skyldtes både at det ble tatt i bruk satellitter for å kringkaste direkte TV over hele verden i 1964 og innføringen av farge-TV i 1968.<ref>Whannel, G. (1984) The television spectacular In A. Tomlinson & G. Whannel (Eds.), Five-ring circus (pp. 30–43). London: Pluto Press</ref> Overslag over det global publikum for [[Sommer-OL 1968|lekene i Mexico by i 1968]] lå på 600 millioner, mens de til [[Sommer-OL 1984|Los Angeles-lekene i 1984]] hadde økt til 900 millioner. Tallet vokste til 3,5 milliarder for [[Sommer-OL 1992]] i [[Barcelona]].

Nedgangen kom under [[Sommer-OL 2000|sommerlekene i 2000]] i [[Sydney]], da NBC hadde de laveste seertallene for noe sommer- eller vinter-OL siden 1968.<ref>
{{Cite news
|title=World Series TV ratings slump
|url=http://www.cbsnews.com/stories/2000/10/27/sports/main244877.shtml
|work=CBS News
|agency=Associated Press
|accessdate=4. mai 2009 
| date=27. oktober 2000 
|language=engelsk}}</ref> Dette ble tilskrevet to forhold: Det ene var økt konkurranse fra kabelkanaler, det andre var internett, som var i stand til å vise resultater og video i sanntid. TV-selskapene brukte fortsatt opptaksforsinket innhold, noe som var blitt utdatert i den nye informasjonsæraen.<ref>
{{Cite news
 |title=All fall down 
 |last=Walters 
 |first=Walters 
 |work=Sports Illustrated 
 |publisher=Time Inc. 
 |date=2. oktober 2000 
 |url=http://vault.sportsillustrated.cnn.com/vault/article/magazine/MAG1020472/index.htm 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110429222810/http://vault.sportsillustrated.cnn.com/vault/article/magazine/MAG1020472/index.htm 
 |archivedate=2011-04-29 
 |accessdate=2. april 2009 
 |language=engelsk 
 |url-status=dead 
}}</ref> Et fall i seertall betydde at TV-selskaper måtte gi gratis reklametid.<ref name="ratings" /> Med de høye kostnadene kringkastingsrettigheter utgjorde, kombinert med konkurransen fra internett og kabel, krevde TV-industrien gjenytelser fra IOK for å øke seertallene. IOK svarte med en rekke endringer i det olympiske programmet. I sommer-OL ble [[Turn under Sommer-OL|turnkonkurransen]] utvidet fra sju til ni dager, og en mestergalla ble lagt til for å øke interessen. IOK utvidet også svømme- og stupeprogrammet, begge populære idretter med en bred base av fjernsynsseere. Den amerikanske TV-bransjen var også i stand til å diktere når visse øvelser skulle bli avholdt slik at de kunne bli kringkastet direkte i beste sendetid i USA. Resultatet av dette arbeidet var blandet; seertallene for vinterlekene i 2006 i Torino, Italia, var vesentlig lavere enn de for lekene i 2002, mens det var en kraftig økning i seere for sommer-OL i 2008 i Beijing.<ref name="ratings">
{{Cite news
| title=A Surprise Winner at the Olympic Games in Beijing: NBC 
| last1=Carter 
| first1=Bill 
| last2=Sandomir 
| first2=Richard 
| work=The New York Times 
| publisher=NYTimes.com 
| date=17. august 2008 
| url=http://www.nytimes.com/2008/08/18/sports/olympics/18nbc.html?ref=business 
| accessdate=2. april 2009 
| language=engelsk}}</ref>

=== Kontroverser ===
Salget av det olympiske merket har vært kontroversielt. Argumentet er at lekene har blitt for likt andre kommersialiserte idrettsarrangement. Spesifikk kritikk ble reist mot IOK for markedets metning under Atlanta-OL i 1996 og OL i Sydney i 2000. Byene var fulle av bedrifter og selgere som forsøkte å selge OL-relaterte varer. IOK indikerte at de ville ta opp dette for å hindre overmarkedsføring på fremtidige leker. En annen kritikk er at lekene er finansiert av vertsbyene og nasjonale myndigheter. IOK påtar seg ingen av kostnadene, men kontrollerer alle rettighetene og fortjenesten fra de olympiske symbolene. IOK tar også en prosentandel av alle sponsor- og kringkastingsinntekter. Vertsbyene fortsetter likevel å konkurrere om retten til å arrangere lekene, selv om det ikke er sikkert at de vil tjene inn igjen investeringene sine.