Redigerer Oliver Cromwell (avsnitt)

=== Den andre borgerkrig ===
[[Fil:Oliver cromwell imrpisoning king charles I.jpg|thumb|Cromwell fengsler kong Karl I av England.]]
At man ikke greide å komme til en enighet med kongen førte til sist til at den andre engelske borgerkrigen brøt ut i 1648 da kongen forsøkte å gripe makten på nytt ved våpenmakt. Cromwell slo først ned et rojalistisk opprør i sørlige Wales ledet av [[Rowland Laugharne]], vant tilbake festningen [[Chepstow Castle]] den 25. mai og seks dager senere tvang han fram overgivelse av [[Tenny]]. Festningen ved [[Carmarthen]] ble ødelagt ved brann. Den langt sterkere festningen ved [[Pembroke Castle|Pembroke]] overga seg først etter åtte uker med beleiring. Cromwell behandlet tidligere rojalistiske soldater lemfeldig, men mindre skånsomt av de som tidligere hadde vært en del av den parlamentariske hæren. [[John Poyer]] ble til sist henrettet i London etter å ha trukket lodd.<ref>[http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/STUlaugharneJ.htm «Spartacus: Rowland Laugharne»] {{Wayback|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/STUlaugharneJ.htm |date=20081025014050 }}, ''Spartacus.Schoolnet.co.uk''</ref>

Deretter marsjerte Cromwell nordover for å ta seg av den prorojalistiske skotske hæren (''engagere'') som hadde invadert England. Ved [[Slaget ved Preston (1648)|Preston]] hadde Cromwell for første gang eneansvaret for å lede an og med en hær på 9000 mann, og han vant en strålende seier over en motstander som var dobbelt så stor.<ref>Gardiner (1901), s.144–147; Gaunt (1997), s. 94–97.</ref>

I løpet av 1648 begynte Cromwells brev og taler å bli stadig tyngre basert på [[Bibelen|bibelsk]] billedbruk, mange av dem meditasjoner over meningen i bestemte bibelavsnitt. For eksempel etter slaget ved Presten førte studiet av [[Salmenes bok]] [https://web.archive.org/web/20120128103028/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA 17] og [https://web.archive.org/web/20120128103028/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA 105] ham til å fortelle parlamentet at «de som er uforsonlige og ikke vil slutte å plage landet må raskt bli sendt ødelagt ut av landet». I et brev til Oliver St John i september 1648 anmodet Cromwell ham om å lese [[Jesajaboken]] [https://bibel.no/Nettbibelen?book=ISA&chapter=8 8] hvor kongedømmet faller og kun de gudfryktige overlever. Dette brevet antyder at det var Cromwells tro framfor et engasjement i radikal politikk, koblet med parlamentets beslutning å inngå forhandlinger med kongen i Newportavtalen som overbeviste ham om at Gud hadde talt imot både kongen som parlamentet som landets lovlige myndigheter. For Cromwell var hæren nå blitt Guds utvalgte redskap.<ref>Adamson, s. 76–84.</ref> Episoden viser Cromwells faste tro i forsynets styrelse — at Gud aktivt dirigerte hendelsene i verden gjennom handlingene til «utvalgte mennesker» (som Gud hadde «framskaffet» for denne hensikt). Cromwell trodde under borgerkrigene at han var en av de utvalgte, og han fortolket sine militære seire som indikasjoner på Guds godkjennelse av hans handlinger, og nederlag som tegn på at Gud ville lede ham i en annen retning.