Redigerer Ole Paus (avsnitt)

=== Gjennombruddet – oppdaget av Alf Cranner og Alf Prøysen ===
{{Sitat|Kajsas sang er om taushet<br/>Ingen ord får bo i Kajsas munn<br/>Hun har sett. Hun har lyttet<br/>Hun har skreket nok. Nå tier hun.|Ole Paus, «[[Kajsas sang]]»,<br/>''[[Zarepta (album)|Zarepta]]'' (1974)|right}}

I slutten av 1960-årene var Ole Paus dypt forelsket i en ung fransk kvinne som het Chantal, og han dro til [[Strasbourg]] for å være med henne en periode. Under oppholdet skrev han de første sangene som han senere ga ut, om Chantal, sin store kjærlighet på den tiden. Forholdet deres tok slutt, men senere skulle han komme til å synge visene om Chantal for [[Alf Cranner]], et møte som fikk avgjørende betydning.<ref>[https://radio.nrk.no/serie/tro-haap-og-lillesaeter Tro, håp og Lillesæter]</ref><ref>«[https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/alf-cranner-er-dod-en-av-visenes-beste-venner-1.1675143 Alf Cranner er død: En av visenes beste venner]»</ref> Ole Paus bodde da i sin mormor Monnas hus i Niels Henrik Abels vei 29 rett ved siden av universitetet på Blindern, og inviterte Cranner hjem på nachspiel etter en konsert på Blindern. Paus fortalte selv om møtet:

{{Sitat|Jeg var en mislykket student så det suste, og jeg bodde i et hus i utkanten av Blindern studentområde. Så kom Alf Cranner for å holde konsert på Blindern. Jeg dro ned til konserten med en flaske whiskey for å bestikke ham til å høre på visene mine. Deretter ble Alf og jeg sittende i tre døgn og spille og prate. Så tok han meg med til plateselskapet Nordic, som senere ble til Universal, og ba dem spille inn en plate med meg. Og det gjorde de. [...] [Produsenten] hadde aldri sett noe så sært og uhippt som meg.|Ole Paus<ref name="nrk2002">[https://www.nrk.no/kultur/et-onske-om-a-formidle-1.856227 Et ønske om å formidle], NRK</ref>}}

23 år gammel debuterte han i 1970 med platen ''[[Der ute – der inne]]'', som bestod av 18 viser om bymiljøet. Det har blitt sagt at ''Der ute – der inne'' satte standarden for norsk visekunst i 1970-årene. Alf Cranner skrev en artikkel der han ikke la skjul på sin store begeistring for den unge visesangeren: «I disse visene blir små og store bagateller gjort om til vesentligheter».<ref name="rockipedia">{{Kilde www|url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/ole_paus/|tittel=Artikkel om Ole Paus i Rockipedia|besøksdato=2018-11-11|arkiv-dato=2018-11-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181111182103/http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/ole_paus/|url-status=død}}</ref> Paus sa at visene «handlet om alle oss som ikke klarte å hamle opp med tilværelsen».<ref name="nrk2002"/>

Gjennom Cranner ble Paus god venn med [[Alf Prøysen]], som også ble en viktig mentor; de møttes første gang i leiligheten til Cranners mor i Oslo. Prøysen rådet Paus til å gi ut en diktsamling, og noe av det siste han gjorde var å introdusere Paus for forlaget [[Tiden Norsk Forlag|Tiden]]. I 1971, året etter Prøysens død, utkom Paus' første bok, diktsamlingen ''Tekster fra en trapp''.

Albumet ''[[Garman (album)|Garman]]'' (1972), som han spilte inn sammen med flere musikere fra [[Pussycats]], står som et tidlig høydepunkt i Paus' produksjon. Han viser her en tydelig inspirasjon fra [[Bob Dylan]]. Blant sangene på albumet er «Nå kommer jeg og tar deg», «Leieboer» og «Ingenting å være redd for». Paus viste tidlig en interesse for utstøtte og marginaliserte i samfunnet, som uttrykt i visene «[[Jacobs vise]]» (1972), «[[Merkelige Mira]]» (1973) og «[[Kajsas sang]]» (1974), en «stille hyllest til ei jente på asyl, kanskje med psykisk utviklingshemning».<ref>{{Kilde bok|dato=1998-04-02|tittel=Klassekampen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19980402_30_78_1|side=18}}</ref>