Redigerer Oldtidens Makedonia (avsnitt)

=== Finanser ===
[[Fil:Pella House atrium.jpg|thumb|right|En atrium eller forhall med mosaikkdekke i Pella.]]
Kongen var den direkte vokteren og administratoren av Makedonias skattekiste og kongens inntekter (βασιλικά, ''basiliká''), tilhørte makedonerne selv. Tributter som kom til kongedømmet ved avtaler fra beseiret folk ble også sendt til makedonerne, ikke kongen. Selv om kongen ikke var regnskapsskyldig for kongedømmets inntekter, var han øyensynlig nødt til å forsvare sin administrasjon ved flere anledninger: [[Arrianos]] forteller at da Aleksanders soldater gjorde mytteri ved byen [[Opis]] i 324 f.Kr. ga Aleksander detaljer fra eiendelene til sin far ved hans død for å bevise at han ikke hadde misligholdt sin forvaltning.

Det er kjent fra [[Titus Livius]] og [[Polybios]] at ''basiliká'' omfattet de følgende inntektskilder:
* Sølv- og gullgruvene, som de ved fjellet [[Pangaion]], var kongens eiendom og som gjorde det mulig for ham å prege mynter, også en enerett hos kongen, og Filip V av Makedonia ga rett til byer og distrikter til prege mynter av mindre verdi som bronse.
* Skogene hvor tømmerhogst var etterspurt i greske byer, særlig for bygging av skip. Det er kjent at Athen hadde kommersiell handelsavtaler med Makedonia på 400-tallet f.Kr. for å importere nok tømmer for å bygge og vedlikeholde krigsflåten.
*De kongelige landeiendommer, områder som var annektert ved erobring, og som kongen utnyttet enten direkte ved en arbeidsstokk av krigsfanger, eller indirekte ved at eiendommene ble leid ut.
* Havneskatt på handel, både import og eksport.

De mest vanlige måten å utnytte disse forskjellige inntektskildene var ved utleie. [[Pseudo-Aristoteles]] har rapportert i ''[[Oeconomica]]'' at [[Amyntas III av Makedonia|Amyntas III]] (eller muligens Filip II) doblet inntektene fra kongedømmets havneskatt ved hjelp av [[Kallistratos fra Aphidnai]] som hadde tatt tilflukt i Makedonia, og da 20 til 40 talenter hver år. For å gjøre dette ble håndteringen av havneskattene hvert år satt ut på anbud. Det er også kjent fra Titus Livius at gruvene og skogene ble leid ut for en fast sum under Filip V, og det synes som om det samme skjedde under argeadedynastiet: via her kommer muligens leiesystemet fra [[ptolemeerdynastiet]]s Egypt.

Med unntak av kongens eiendommer var land i Makedonia frie: makedonere var frie menn og betalte ikke skatt på private eiendommer. Selv ekstraordinære skatter som eksempelvis folk i Athen betalte i krigstid eksisterte ikke i Makedonia. Selv i vanskelige økonomiske tider, som skjedde for Aleksander i 334 f.Kr. og Perseus i 168 f.Kr. skattet ikke monarkene sitt folk, men skaffet seg inntekter ved hjelp av lån, først og fremst fra sine venner, eller økte leieinntektene.

Kongen kunne skjenke ''atelíē'' (ἀτελίη), en fritakelse fra skatt, noe Aleksander gjorde for de makedonske familiene som hadde tap i [[slaget om Granikos]] i mai 334 f.Kr.; de ble unntatt fra å betale tributt for å leie kongelig eiendommer og skatt på handelsvirksomhet.

Ekstraordinære inntekter kom fra krigsbytte som ble delt mellom kongen og hans menn. Både under Filip II og Aleksander var dette en betydelig kilde til inntekter. En betydelig del av de objekter av gull og sølv som ble erobret i løpet av krigstoktene i Europa og Asia ble smeltet ned til blokker og deretter sendt til myntstøperiene i [[Pella]] og [[Amfipolis]] som var de mest aktive på denne tiden: en beregnet andel av det som ble preget under regimet til Aleksander var rundt 13 millioner [[Drakme|tetradrakmer]] i sølv i Amfipolis.