Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Ptolemeiske Egypt ===
* ''Se hovedartikler, [[Ptolemeiske kongedømme]] og [[Ptolemeerdynastiet]]''

[[Fil:Ptolemaic-Empire-300BC.png|thumb|left|Omfanget av det ptolemeiske kongerike i 300 f.Kr.]] 
[[Fil:Cleopatra II and III Kom Ombo Temple.jpg|thumb|upright|[[Kleopatra II av Egypt|Kleopatra II]] og [[Kleopatra III av Egypt|Kleopatra III]] (fra høyre til venstre) ved Kom Ombo-tempelet, Egypt.]]
I [[332 f.Kr.]] erobret [[Aleksander den store]] Egypt uten å ha møtt større motstand fra perserne og ble ønsket velkommen av egypterne som en befrier. Administrasjonen ble etablert av Aleksanders general, [[Ptolemaios I Soter]], som etter Aleksanders død i [[332 f.Kr.]] erklærte seg som farao og etablert sin slekt, [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeerne]], som kongedynasti. Det greske styret av Egypt varte i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr. De utgjorde det 32. og siste dynasti i oldtidens Egypt. Alle mannlige herskere i dynastiet fikk eller tok navnet Ptolemaios.

Styret var basert på egyptisk modell, men overklassen var dominert av gresk tale og kultur. Hovedstaden ble etablert i den nye havnebyen [[Alexandria]]. Byen ble en av de mest betydningsfulle ved [[Middelhavet]], en framvisning av makt og prestisje for [[hellenistisk sivilisasjon]]. Det ble et sete for lærdom og kultur, sentrert rundt det berømte [[biblioteket i Alexandria]].<ref>Roy MacLeod (4. september 2004): [http://books.google.com/books?id=k9ipHYpQ47IC&pg=PA1 ''The Library of Alexandria: Centre of Learning in the Ancient World''], Rev. utg. I.B.Tauris. ISBN 978-1-85043-594-5. s. 1ff.</ref> [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria]] lyste opp veien for mange skip. Handelen blomstrende via byen da ptolemeerne gjorde forretninger og produksjon, som framstilling av [[papyrus]], til sin fremste oppgaver.<ref>Shaw (2002), s. 411</ref>

Hellenistisk kultur fortrengte ikke den innfødte og tradisjonelle egyptiske kulturen da ptolemeerne støttet og fremmet de gamle tradisjoner og guder for å sikre seg befolkningens lojalitet. De bygde nye templer i egyptisk stil, støttet tradisjonelle religiøse kulter, og framstilte seg selv som faraoer. En del tradisjoner ble blandet, som ved at greske og egyptiske guder ble [[Synkretisme|synkretisert]] til sammensatte guddommer, slik som med [[Serapis]]. Klassiske greske skulpturformer påvirket tradisjonelle egyptiske motiver. Til tross for deres anstrengelser i å forsone egypterne ble de greske herskerne jevnlig utfordret med uro, opprør, bitre familierivaliseringer, og en mektig mobb i Alexandria som dannet seg etter at [[Ptolemaios IV Filopator]] døde i 204 f.Kr.<ref>Shaw (2002), s. 418</ref> Da [[Roma]] i økende grad ble avhengig av kornimport fra Egypt, begynte [[Romerriket|romerne]] å få stadig større interesse for den politiske situasjonen i landet. Stadige egyptiske opprør, egenrådige politikere, og mektige motstandere i dagens [[Syria]], førte til sist at Romerriket sendte soldater for å sikre seg det rike landet som en provins i sitt rike.<ref>James (2005), s. 62</ref> [[Hellenistisk sivilisasjon|Hellenistisk]] [[kultur]] og [[vitenskap]] fortsatte likevel å blomstre videre i Egypt, særlig i Alexandria, i de romerske og [[Østromerriket|bysantinske]] periodene og fram til den fikk en brå slutt ved den [[muslim]]ske erobringen fra og med [[639]] e.Kr.