Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

== Tsjekaen og den røde terroren ==
{{Objektivitet-seksjon|dato=mars 2021}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-00032, Felix Dzierzynski.jpg|thumb|upright|[[Feliks Dzerzjinskij|«Jern-Feliks» Dzerzjinskij]] var leder for bolsjevikenes hemmelige politi, [[tsjeka]]en. Fra høsten 1918 innledet tsjekaen en voldsbølge kjent som «den røde terroren», der påståtte klassefiender ble drept i stort omfang.]]
For å beskytte bolsjevikenes hovedkvarter i Petrograd hadde man satt opp en egen «ekstraordinær kommisjon» for å ta seg av sikkerheten. Denne kommisjonen ble ledet av polakken [[Feliks Dzerzjinskij]], og den 20. desember 1917 fikk Dzerzjinskij overtalt Lenin til å utvide kommisjonen til en permanent komité for bekjempelse av kontrarevolusjon og sabotasje. Denne komiteen ble kjent som [[tsjeka]]en, og ble forløperen til [[KGB]]. Tsjekaen etablerte seg alle større steder i landet, og i løpet av to år nådde de en styrke på {{nowrap|20 000}} kvinner og menn, med stor tilgang på våpen.<ref name="McCauley-53-54" />

Borgerkrigen og de omfattende opptøyene på landsbygda hadde ført til at bolsjevikene trappet opp voldsretorikken. Den 30. august 1918 ble [[Moisej Uritskij]], tsjeka-lederen i Petrograd, drept i et attentat. Samme dag var det også et attentatforsøk mot Lenin. Disse to hendelsene ble startskuddet til «den røde terroren», som ble offisielt vedtatt den 5. september. I ''Pravda'' kunne man lese at «klassedrapsmannen &ndash; [[Borgerskap|bursjoasiet]] &ndash; må knuses!». Bolsjevikene satte nå opp konsentrasjonsleirer der de internerte «klassefiender», og alle som hadde tilknytning til «de hvite» skulle skytes. Fra politisk hold ble ansvaret for terroren tillagt tsjekaen og deres spesialenheter, på tross av at landet allerede hadde egne domstoler som skulle ta seg av kontrarevolusjonær virksomhet. Dermed ble alle former for [[rettsprinsipp]]er tilsidesatt, og tsjekaen stod fritt i å organisere en revolusjonær terrorbølge.<ref name="Ryan-2015" />

Sovjet-myndighetene forsøkte ikke å legge skjul på terroren, og både navnelister over de drepte og begrunnelser for drapene ble offentliggjort i avisene. Tsjekaen begynte også å utgi sin egen ukeavis, ''Jezjenedelnik Tsjeka'', der man åpent argumenterte for hvorfor terroren var nødvendig. I dens første lederartikkel kunne man lese at avisens formål var å lære arbeidere og fattige bønder hvem klassefienden var, hvor slue disse fiendene var, og at det var umulig med en «tredje vei» mellom proletariatets (underforstått bolsjevikenes) diktatur og borgerskapets diktatur. Sistnevnte utsagn var et åpent angrep på mer moderate venstreorienterte som mensjevikene og de sosialistrevolusjonære, og gjennom propagandaen prøvde bolsjevikene å sette likhetstegn mellom alle fiendene sine, uansett politisk ståsted. For bolsjevikene var det liten forskjell mellom det undertrykkende systemet i tsar-tiden og det borgerlige demokratiet, siden «kapitalens undertrykkelse» holdt arbeiderne i «slavelenker» også i demokratiske land.<ref name="Ryan-2015" />

Senere på høsten kom tsjekaen i noen grad under politisk kontroll igjen, og den offisielle «røde terror»-politikken tok slutt. Den tsjekaledede voldsbølgen fortsatte imidlertid så lenge borgerkrigen varte, og for eksempel sendte myndighetene i Moskva på nyåret 1919 ut en ordre om at «rike [[kosakker]]» skulle «utslettes fullstendig». Tusenvis ble drept i løpet av denne operasjonen. I de hvites terror ble arbeidere og alle med tilknytning til bolsjevikene likvidert. Totalt kan flere hundre tusen mennesker ha blitt drept i den røde og den hvite terroren.<ref name="McCauley-55" />