Redigerer Odyssevs (avsnitt)

=== Moderne tid ===
[[Fil:Bay of Palaiokastritsa from Bellavista.JPG|thumb|Bukten ved Palaiokastritsa på [[Korfu]], slik som den er sett fra Bella vista på Lakones. Korfu er betraktet som den mytiske øya til fajakerne og stedet hvor Odyssevs gikk i land og møtte Nausikaa for første gang. Berget i sjøen, som er synbart i nærheten av horisonten i øvre venstre hjørne av bildet, er betraktet av de lokale som det mytiske forsteinede skipet til Odyssevs. Den siden av berget vendt mot fastlandet er kurvet på sådant vis at det minner om seilet til [[trirem]].]]

Den engelske nasjonalpoeten [[Alfred Tennyson]]s dikt «Ulysses» (skrevet i [[1833]] og utgitt i [[1842]]) presenterer en aldrende konge som har sett for mye av verden til å sitte lykkelig på en trone i tomgang mens hans dager forsvinner. Ved å etterlate oppgaven om å sivilisere sitt folk til sin sønn, samler han sammen en gruppe av gamle venner for «å seile bortenfor solnedgangen».

[[James Joyce]]s roman ''[[Ulysses]]'' ([[1922]]) benytter seg av modernistiske litterære grep for å fortelle om en enkelt dag i livet til forretningsmann i [[Dublin]] ved navn Leopold Bloom. Blooms dag viser seg å ha mange detaljerte paralleller til Odyssevs' tyve år lange vandring.

I [[Virginia Woolf]]s roman ''Mrs. Dalloway'' ([[1925]]) er den sammenlignende figuren Clarisse Dalloway som også opptrer i ''Voyage Out'' og andre noveller.

Rockegruppa [[Cream]]s sang «Tales of Brave Ulysses» forteller på et vis om reisene til Odyssevs, inkludert hans møte med sirene. En navnløs Odyssevs-figur er fortelleren i rockegruppa [[Steely Dan]]s sang «Home at Last».

[[Frederick Rolfe]]s ''The Weird of the Wanderer'' ([[1912]]) reiser helten Nicholas Crabbe (basert på forfatteren selv) tilbake i tiden og oppdager at han er reinkarnasjonen av Odyssevs, gifter seg med den vakre Helena, blir gjort guddommelig og ender opp som en av [[de tre vise menn]] i [[Bibelen]].

[[Nikos Kazantzakis]]' episke dikt som i engelsk oversettelse ''The Odyssey: A Modern Sequel'' (1958) består av nøyaktig 33 333 linjer. Det begynner med at Odyssevs vasker av seg blodet fra [[Penelopeia]]s friere. Deretter forlater han Ithaka i søken etter nye eventyr. Før sin død bortfører han Helena, utløser [[revolusjon]]er på [[Kreta]] og i [[Egypt]], kommuniserer med [[Gud]], og møter representanter fra ulike kjente historiske og litterære figurer som [[Vladimir Lenin]], [[Don Quijote]], og [[Jesus Kristus]].

[[Suzanne Vega]]s sang «Calypso» forteller om Odyssevs fra [[Kalypso]]s synsvinkel og forteller om da han kom til hennes øy og om hans avskjed.

Brødrene [[Joel og Ethan Coen]]s film ''[[O Brother, Where Art Thou?]]'' (2000) er løselig basert på ''Odysseen'', men imidlertid har brødrene hevdet at de ikke har lest eposet. [[George Clooney]] spiller Ulysses Everett McGill som leder en gruppe rømte straffanger gjennom et eventyr på søken etter en nedgravd skatt. På deres reise møter de blant andre en trio av sirener og en enøyd bibelselger.

Mellom [[1978]] og [[1979]] gjorde den [[Tyskland|tyske]] regissøren [[Tony Munzlinger]] en [[dokumentar]]serie kalt for ''Unterwegs mit Odysseus'' («Underveis med Odyssevs») hvor en gruppe med filmfolk seilte rundt i [[Middelhavet]] på jakt etter spor fra Odyssevs i en moderne setting av ''Odysseen''. Innimellom filmfolkenes utforskninger er det utklipte bilder som forteller om Odyssevs historie og fortalt av skuespilleren Hans Clarin.

''The Penelopiad'' (2005) av [[Margaret Atwood]] gjenforteller historien sett gjennom øyene til [[Penelopeia]].

Skuespilleren [[Kirk Douglas]] framstilte Odyssevs i den [[Italia|italienske]] filmen ''Ulisse'' fra [[1955]]. Skuespilleren [[Sean Bean]] framstilte Odyssevs i filmen ''[[Troja (film)|Troja]]'' som hadde [[Brad Pitt]] i hovedrollen som Akilles. Skuespilleren [[Armand Assante]] spilte Odyssevs i TV-serien ''The Odyssey''. Odyssevs har også blitt framstilt av [[John Drew Barrymore]] i den italienske filmen ''Guerra di Troia'' (engelsk tittel «The Trojan Horse») ([[1961]]) og av [[Piero Lulli]] i den italienske filmen ''L'ira di Achille'' (engelsk tittel «The Fury of Achilles») ([[1962]]).