Redigerer Novemberrevolusjonen (avsnitt)

=== Reaksjonen i Berlin ===
[[Fil:Ausgabe des Vorwärts vom 9. November 1918.jpg|thumb|upright|Ekstrautgave av ''[[Vorwärts]]'' av 9. november 1918]]
Ledelsen i SPD hadde et annet syn enn mange av de revolusjonære. I motsetning til dem, ønsket ikke SPD å styrte de gamle makthaverne og elitene, men derimot å samarbeide med dem og integrere dem i et nytt system. SPD fryktet at et sosialt kaos kunne bli utfallet av revolusjonen, og dette prøvde de å unngå.

Friedrich Ebert var enig med Max von Baden i at en sosial revolusjon måtte forhindres og at den statlige ordning under alle omstendigheter måtte opprettholdes. Han ønsket å samarbeide med de borgerlige partiene, som allerede hadde samarbeidet med SPD i riksdagen siden 1917. Han ønsket også å vinne tilliten til den gamle eliten i Keiserriket for å unngå en fryktet radikalisering av revolusjonen etter russisk forbilde. Dessuten fryktet han at den allerede prekære forsyningssituasjonen ville kollapse, hvis uerfarne revolusjonære overtok. Han trodde at SPD ville få flertall i Riksdagen, noe som ville gjøre dem i stand til å gjennomføre sine reformplaner. Av disse grunner handlet han mest mulig i samarbeid med de gamle makthaverne.

Friedrich Ebert anså situasjonen med mytteriene i Kiel og Wilhelmshafen som uholdbar. For å unngå eskalering av konflikten krevde han 6. november at keiseren måtte abdisere. 7. november erklærte han ifølge nedtegnelsene til Max von Baden: «Wenn der Kaiser nicht abdankt, dann ist die soziale Revolution unvermeidlich. Ich aber will sie nicht, ja, ich hasse sie wie die Sünde.»  («Dersom keiseren ikke abdiserer, da er den sosiale revolusjon uunngåelig. Den vil jeg ikke ha, ja, jeg hater den som synden.»)<ref name="Baden1927_599f"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.epochtimes.de/wissen/geschichte/deutsche-geschichte-friedrich-eberts-blutweihnacht-a2750653.html|tittel=Deutsche Geschichte: Friedrich Eberts „Blutweihnacht“|besøksdato=2019-02-24|dato=2018-12-26|etternavn=EpochTimes.de|språk=de-DE|verk=Epoch Times www.epochtimes.de}}</ref> Men keiser Wilhelm II, som befant seg i hovedkvarteret i ''[[Oberste Heeresleitung]]'' i den belgiske byen Spa, spilte på tiden. Etter at Ententemaktene hadde lovet våpenstilstand 6. november, håpte han på at de snart frigjorte frontsoldatene i riket ville vende tilbake og knuse revolusjonen med makt. Max von Baden ønsket å reise til Spa, for å overbevise keiseren personlig om den nødvendige abdikasjon. Så langt kom han imidlertid ikke, da forholdene i Berlin raskt tilspisset seg.