Redigerer Nortraship (avsnitt)

== USA kommer med i krigen ==

[[Fil:US Shaw exploding in Pearl Harbor.jpg|mini|Våpenmagasin på en amerikansk jager eksploderer under det japanske angrepet på Pearl Harbor, USAs inntreden i krigen endret Nortraships situasjon {{Byline|US Navy foto}}]]

Nortraships stilling ble dramatisk forandret da [[angrepet på Pearl Harbor|USA ble angrepet]] av Japan 7. desember 1941. Mens USA var nøytralt kunne Nortraship dra fordel av mangelen på tonnasje og økte fraktrater. Farvannet rundt USA var heller ikke truet av tyske ubåter og antall senkede norske fartøy var derfor lite, noe som ble klart vist i sammenligning mellom fartøy disponert av Nortraships kontor i New York, mot de i London.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 367</ref> USAs inntreden i krigen gjorde at det ble satt maksimumsgrense på fraktrater<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 366</ref> og antall senkede skip i amerikanske farvann var i en periode katastrofale.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 368, 371</ref><ref group="note">«Mellom januar og juli 1942 ble i alt 495 allierte skip senket i amerikanske og karibiske farvann.», ''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 373</ref>

Da USA kom med i krigen, koordinerte amerikanerne og britene sin politikk, også innen skipsfart, hvor et såkalt «Combined Shipping Adjustment Board» ble opprettet. Norge insisterte på å bli representert, men ble avvist.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 374</ref> Britisk ønske om mer tonnasje førte til at de med støtte fra amerikanerne krevde å få tidsbefrakte alle frie norske skip, inklusive linjeskip.<ref name="Verdenskrig400-407">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 400-407</ref> Forslaget ble imøtegått av Nortraship og forsyningsminister Arne Sunde. Den norske argumentasjonen var at Nortraship kunne drive fartøyene mer effektivt enn hva britene og amerikanerne kunne.<ref name="Verdenskrig400-407" />

I desember 1942 ble det avholdt tresidige forhandlinger i Washington om norske skip i amerikanske farvann.<ref name="Hogmanay410-421">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 410-421</ref> Norge ved Nortraship og dets sjefsforhandler Erling Dekke Næss måtte slåss hardt for sine interesser i tonnasjeforhandlingene med William Weston fra det britiske Ministry of War Transport og David Scoll fra det amerikanske War Shipping Administration som resulterte i [[Hogmanay-avtalen]]. Selv om Nortraship måtte gi etter på en del krav fra britene og amerikanerne, oppnådde Næss en god avtale for Norge og norsk skipsfart; norske linjeinteresser ble ikke minst tilgodesett med tanke på etterkrigstiden.<ref name="Hogmanay410-421" />

=== Strid om styring ===

{{Sitat|Det var noe gærnt med oss alle. Vi hadde våre private interesser å vareta... Rederne måtte utnyttes selv om de samtidig benyttet seg av situasjonen til å passe sine egne interesser.|Trygve Lie til Peter Simonsen høsten 1943|right}}

Ved skipsfartsminister Sundes besøk i USA vinteren 1942–1943 brøt det ut nye strider mellom Sunde og Lorentzen, det toppet seg først ved Sundes forsøk på å avskjedige Næss.<ref name="Styring98-106">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 98-106</ref> Næss fikk støtte av Lorentzen, Mowinckel og etterhvert også av [[Norsk Sjømannsforbund]]s mektige leder [[Ingvald Haugen]], og Sunde måtte slå retrett.<ref name="Styring98-106" />

Vel tilbake i London i mars 1943 arbeidet skipsfartsministeriet med den såkalte Ræder-komitéens rapport, som var utarbeidet etter klager fra sjømannsorganisasjonene (minus Norges Skibsførerforbund) over styringen av Nortraship. Resultatet var en kongelig resolusjon som både Lorentzen og Hysing Olsen oppfattet som et forsøk på å detaljstyre Nortraship.<ref name="Styring106-120">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 106-120</ref> I klagen fra sjømannsorganisasjonene hadde det særlig blitt reist ønske om et styre for Nortraship, det ble avvist av regjeringen, i stedet ble det foreslått opprettet rådgivende utvalg, noe som både sjømannsorganisasjonene og Nortraship avviste.<ref name="Styring106-120" />

Blant ledelsen i Nortraship som stort sett besto av redere var det bekymring for en mulig statlig overtakelse av handelsflåten etter krigen.<ref name="Styring118">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 118, 150-151</ref> Forsøkene fra regjeringen på mer detaljstyring ble av mange i Nortraships ledelse tolket som et skritt på veien mot en slik «sosialisering av handelsflåten»,<ref name="Styring118" />, og det gjorde motstanden mot forslaget ekstra hard.

=== Pengebingen Nortraship ===

Nortraships store fraktinntekter bidro til at den norske eksilregjeringen fikk en relativt gunstig situasjon og var i en mer selvstendig posisjon enn andre eksilregjeringer fra det tyskokkuperte Europa.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 138</ref> Eksempelvis bidro Nortraship med 8 millioner pund i statsbudsjettet for første halvår 1943, som totalt var på 8,375 millioner pund.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 140</ref> Tabellen under viser klart hvor dominerende Nortraship var for eksilregjeringens økonomi.

{| class="wikitable"
|+ Det frie Norges valutabeholdning i 1944, US dollar<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 139</ref>
! Konto !! Beløp !! % 
|-
| Staten og Norges Bank (1.3.44) || 27,2 mill. || 5,9 %
|-
| Nortraship (26.2.44) || 381,4 mill. || 83,1 %
|-
| Legasjonen i Stockholm (1.1.44) || 10,0 mill. || 2,2 %
|-
| Innskudds- og trekk-kontoret for sjøfolk (1.1.44) || 40,3 mill. || 8,8 %
|-
| Sum valuta tilhørende Norge || 458,9 mill. || 100,0 %
|-
|}

Nortraship hadde en stor flåte, og utgiftene var omfattende. Det var derfor nødvendig å ha en valutastrategi.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY203-205">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 203-205</ref> Den ble formulert av [[Arne Sunde]] (som senere ble skipsfartsminister) 1. august 1940, og bestemte at utgifter skulle betales i [[britiske pund]], mens en burde unngå å bruke [[Amerikansk dollar|US dollar]]. Bakgrunnen for dette var dels den daværende valutasituasjonen og den forventede situasjonen etter krigen.<ref name="OpprettelsenNortrashipNY203-205" /><ref group="note">«Nordmennene hadde ingen tillit til pundets verdi etter krigen og foretrakk i størst mulig utstrekning å holde seg til konvertible valutaer.», ''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 428</ref>

Tabellen under viser fordelingen og befraktningen av Nortraships flåte mellom kontorene i London og New York, 1. desember 1944<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 129-130</ref>

{| class="wikitable"
|+ Nortraships flåte 1.12 1944
! Type fartøy !! London !! New York
|-
| Tørrlasteskip || 212 || 79
|-
| Tankskip || 92 || 47
|-
| Linjebåter || 9 || 48
|-
| Skip i Sverige || 15 || 0
|-
| Andre || 2 || 5
|-
| Hvalbåter || 73 || 8
|-
| '''Sum total''' || 403 || 187
|-
| Ministry of War Transport || 299 || 20
|-
| War Shipping Administration || 1 || 66
|-
| Andre («frie skip», tramp etc. || 103 || 101
|-
| '''Sum total''' || 403 || 187
|-
|}