Redigerer Norsk historie fra reformasjon til enevelde (avsnitt)

=== Nye næringsveier ===
Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem nye [[næringsvirksomhet]]er i Norge; [[trelast]] og [[bergverk]]. På midten av 1500-tallet ble [[oppgangssag]]en innført, og bøndene kunne derfor starte egne [[sagbruk]]. Det var stor etterspørsel etter norsk trelast fra blant annet [[Nederland]], [[Skottland]] og [[England]], på grunn av utvikling av [[skipsfart]]. Mens det var bøndene som startet med trelasten, var det kongen eller adelen som drev gruvene, fordi [[gruvedrift]] krevde langt mer kapital, kunnskap og arbeidskraft enn hva trelast gjorde. Det ble startet både [[jernverk]], kobberverk og sølvverk. [[Sølvgruvene på Kongsberg]] ble startet av kong [[Christian IV]] i [[1623]]. Kobbergruvene på [[Løkken Verk|Løkken]] og [[Røros Kobberverk|Røros]] ble drevet av [[byborger]]e i [[Trondheim]]. Til driften av bergverkene ble det hentet inn eksperter og fagarbeidere fra utlandet, oftest fra [[Tyskland]]. Det ble produsert alt fra [[våpen]] til [[mynt]]er. Den berømte [[Gimsøydaleren]], som ble produsert på [[Gimsøy kloster]] utenfor [[Skien]] i [[1546]], er et produkt av de nye bergverksnæringene. Både bergverk og trelast hadde store ringvirkninger for lokalsamfunnene, og bidro til at det ble flere arbeidsplasser, men også flere plikter for lokalbefolkningen. Ved bergverkene var det vanlig at bøndene måtte utføre diverse pliktarbeid, for eksempel levering av [[ved]] eller [[kull]] til gruvedriften.<ref>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/teknologi-og-okonomi/1105-nye-naringer-trelast-og-bergverk.html «Nye næringer: Trelast og bergverk»]. Hentet 6. des. 2016.</ref> Nederlandske kart fra slutten av 1500-tallet viste særlig beliggenheten for norske sagbruk («zaghe») og kartene viste at tømmer og trevirke var nederlendernes hovedinteresse på Norges kyst. Nederlandske Lucas Waghenaer tegnet i 1592 et kart over Norges kyst helt til Arkhangelsk. Willem Barentsz seilte i 1594 til Novaja Semlja og i 1596 til Svalbard og Bjørnøya som ble kartlagt.<ref>Å seile på Norge. ''Morgenbladet'', 21. Juli 2017, s. 32</ref>