Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

====Vedtekter====
NKF har i det meste av sin historie hatt relativt vage vedtekter, noe som stort sett har vært et bevisst valg. Vedtektene har gjerne gitt begrenset konkret veiledning om foreningens politikk og ofte vært relativt gamle. Den politiske plattformen omfatter derfor vedtektene tolket i en samtidskontekst og sett i sammenheng med den større liberale, likestillings- og menneskerettsorienterte politiske tradisjonen NKF og kvinnesaksbevegelsen står i. Kvinnesaksbevegelsen er en internasjonal bevegelse, og NKFs internasjonale tilknytning og familie i kvinnesaksbevegelsen er en svært viktig inspirasjonskilde. NKFs formål kan derfor ikke ses isolert fra kvinnesaksbevegelsens grunnleggende ideer og [[etikk]], altså bevegelsens menneske- og samfunnssyn. NKF har også godtatt og sluttet seg til moderorganisasjonen [[International Alliance of Women]]s (IAW) prinsipper (se nedenfor), som forankrer kvinnesaksbevegelsens arbeid i menneskerettighetene og vektlegger deres universelle natur.

Den opprinnelige formålsbestemmelsen, fra 1884 til 1936, var å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». [[Hagbart Berner]] gikk bevisst inn for en bred, samlende og lite konkret bestemmelse. For [[Gina Krog]] og majoriteten som etterhvert vant frem i NKF var et likestilt samfunn – full politisk og juridisk likestilling – hovedmålet og det var slik foreningen etterhvert tolket også den opprinnelige formålsparagrafen. Derfor gikk NKF etter noen år også inn for stemmerett på like vilkår, og engasjerte seg for likestilling i utdanning og arbeidsliv.<ref name=Lønnå-passim />

I 1936 fikk NKF nye, for sin tid svært moderne vedtekter skrevet av [[Margarete Bonnevie]] med en formålsparagraf om å «virke for kvinners fulle likestilling med menn i stat og samfund» og en definisjon av foreningens arbeidsform som «innflytelse på lovgivningen, og samarbeid med myndighetene».<ref name=Lønnå-passim />

Fra 1946 hadde NKF som formålsparagraf at «Norsk Kvinnesaksforening er en partipolitisk nøytral landsorganisasjon hvis formål er å virke for at kvinner på like fot med mennene får gjøre sin fulle innsats på alle samfunnslivets og arbeidslivets felter». Foreningen ønsket da en mer forsonlig formålsparagraf som vektla kvinners positive innsats i samfunns- og arbeidslivet. NKFs likestillingspolitikk og mange av de sentrale elementene i Bonnevievedtektene var også nedfelt i foreningens arbeidsprogram og ble videreført som en tradisjon som supplerte vedtektene. Også 1946-vedtektene var bevisst generelle, slik at de også i fremtiden kunne tolkes i en samtidskontekst.

Gjennom hele 1970-årene og frem til 1983 var formålet beskrevet som å arbeide for likestilling gjennom «reformer og lovendringer slik at kvinner og menn skal ha de samme muligheter i samfunnet» og «like rettigheter og plikter i hjem, yrkesliv og samfunn».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002681 | utgivelsessted = | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082908043 | side = }}</ref><ref>''[[Kvinnesaksnytt]]'', særtrykk, nr. 2</ref>

Dagens vedtekter er fra 1983, og har et likestilt samfunn som foreningens overordnede mål. NKF bruker videre begrepet kvinners frigjøring i betydningen jenters og kvinners ''rettigheter'' og dermed også individuelle utfoldelsesmuligheter, i tråd med foreningens og [[liberal feminisme|kvinnesaksbevegelsens]] politiske tradisjon, informert av en menneskerettstenkning og liberale idealer om [[frihet]] og likhet; begrepet kvinnesak betyr også kvinners rettigheter (som også er tydelig av den engelske oversettelsen av Norsk Kvinnesaksforening, ''Norwegian Association for Women's Rights''). Utgangspunktet er fortsatt kvinner som likeverdige statsborgere i den liberale staten, og det er dermed en liberal forståelse av frihet og frigjøring som legges til grunn. Begrepet har blitt brukt i denne betydningen i kvinnesaksbevegelsen siden 1800-tallet. [[Eva Kolstad]] skrev i 1959 at kvinnesak er «en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring».<ref name=Kolstad1959/> NKF bruker dermed begrepet i en annen betydning enn politiske bevegelser på venstresiden, og begrepet har for NKF aldri betydd antikapitalisme og heller ikke stått i noe motsetningsforhold til NKFs likestillingspolitikk, liberaldemokratiske forankring eller menneskerettsorientering. Begrepet kom inn i NKFs handlingsplan i 1978 under de forrige vedtektene som presiserte at kvinners frigjøring skal oppnås gjennom «reformer og lovendringer slik at kvinner og menn skal ha de samme muligheter i samfunnet» og føre til et likestilt samfunn. Som tidligere vedtekter må vedtektene tolkes i en samtidskontekst, i lys av at de er forholdsvis vage. Vedtektene ble skrevet i en tid med et mindre mangfoldig samfunn, og NKFs ledelse har i lang tid lagt til grunn at vedtektene skal leses som at NKF arbeider for ''alle'' jenters og kvinners rettigheter. [[Aslaug Moksnes]] uttalte i 2007 at «det er vår kamp for menneskerettigheter, også for kvinner» som må stå i fokus for NKF.<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> Foreningen har gradvis også viet ulike minoritetsgrupper blant kvinner mer oppmerksomhet, og har stått for et klart [[interseksjonalitet|interseksjonelt]] perspektiv over lang tid.

NKFs internasjonale moderorganisasjon [[International Alliance of Women]] (IAW) og NKFs søsterorganisasjoner i IAW-familien har alltid vært viktige inspirasjonskilder for NKF, og vedtektene må ses i sammenheng med den bredere tradisjonen NKF står i internasjonalt. Prinsippene for IAW, vedtatt i 1904 og som NKF sluttet seg til i 1937 da NKF formelt ble tatt opp som medlem, slår fast at alle mennesker uansett kjønn «er født frie og uavhengige […] med samme intelligens og ferdigheter, og med like stor rett til individuelle rettigheter og frihet» og at forholdet mellom kjønnene skal være preget av «gjensidig avhengighet og samarbeid, og at undertrykkelsen av det ene kjønns rettigheter og frihet» skader hele menneskeheten. IAWs moderne arbeid er også informert av to nye prinsipper organisasjonen har vedtatt: «Kvinnesak er menneskerettigheter» og «menneskerettigheter er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=iawprinciples>{{Kilde www |url =https://www.womenalliance.org/principles-and-constitution/ |tittel =Principles and Constitution |besøksdato = 2022-12-05 |utgiver =[[International Alliance of Women]] }}</ref> Det liberale demokratiet er en grunnleggende forutsetning for kvinnesaksbevegelsen. Dette ble uttrykt i IAWs tidsskrift ''International Women's News'' i 1946 som at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».<ref name=Gerdov/> Tidligere IAW-president [[Marion Böker]] sa i 2023 at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse.<ref name=boeker/> NKF henter også i særlig grad inspirasjon fra sine nærmeste søsterorganisasjoner gjennom mer enn hundre år, de andre nordiske kvinnesaksforeningene som er del av IAW: [[Dansk Kvindesamfund]], [[Kvenréttindafélag Íslands]] (KRFÍ) og [[Fredrika Bremer-förbundet]]. Fredrika Bremer-förbundet har som formålsparagraf å «förverkliga jämställdhet mellan kvinnor och män med samma möjligheter, rättigheter och samma skyldigheter i hem, yrkesliv och samhälle».<ref>{{Kilde www |url =https://fredrikabremer.se/om-oss/stadgar/ |tittel =Våra stadgar |besøksdato = 2022-12-05 |utgiver =[[Fredrika Bremer-förbundet]] |dato = }}</ref> Den formålsparagrafen NKF hadde frem til 1983 var selv direkte inspirert av Fredrika Bremer-förbundets formålsparagraf. KRFÍ har idag som formålsparagraf å arbeide for «kvinners rettigheter og likestilling av alle kjønn i alle deler av samfunnet» og mot «alle former for diskriminering» på «grunnlag av menneskerettighetene», som følge av et arbeid med å fornye vedtektene i det 21. århundre.<ref name=kvenrett>{{cite web |title=Mission Statement |url=https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|publisher= [[Kvenréttindafélag Íslands]]|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220107052436/https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|archivedate=2022-01-07|access-date=2022-01-07}}</ref> KRFÍ – som har vært den mest aktive og ambisiøse kvinnesaksforeningen i Norden siden slutten av 2010-årene – er den eneste nordiske kvinnesaksforeningen som har gjennomført en fullstendig modernisering av sin formålsparagraf de siste 40 årene, men KRFÍs nye formålsparagraf er også i tråd med søsterorganisasjonenes selvforståelse i det 21. århundre og hvordan også gamle formålsparagrafer i andre kvinnesaksforeninger som NKF skal leses idag – i lys av samfunnsutviklingen og samtiden.