Redigerer Norrøn religion (avsnitt)

== Karakterstikk av norrøn hedendom ==
[[Fil:Viking Expansion.svg|right|thumb|350px|Norrøne bosetninger i vikingtiden. Rødlige, oransje og gule farver markerer områder som var bebodd av nordboere i tidsrommet 700-1000. I disse områder ble norrøn hedendom praktisert i mer eller mindre grad.]]
Den danske religionsforsker Jens Peter Schjødt har beskrevet norrøn hedendom som praksisorientert. Nordboerne la ikke vekt på moral, men fokusert på overholdelsen av en rekke religiøse plikter. Formålet med religionsutøvelsen var å opprettholde et godt forhold til de krefter som styrte verden.<ref>Schjødt, Jens Peter (1994): «Nordiske religion», i; T. Jensen, M. Rothstein & J. Podemann Sørensen (red.): ''Gyldendals religionshistorie''. ISBN 87-00-12196-7. Side 174-176</ref> Kontrollen over verden var delt mellom mange ulike guddommelige makter, og et framtredende element i de bevarte kildene er forestillingen om en evig kamp mellom gudene og fiendtlige krefter, jotnene. Gudene var de som sørget for orden og rikdom, også for menneskene, mens [[jotne]]ne søkte å kaste verden ut i kaos, det vil si å omgjøre verdens skapelse.

I motsetningen til den samtidige kristendommen, var norrøn hedendom ikke sentralt organisert og hadde ikke en formell prestestand, men enkelte runefragmenter tyder på at det eksisterte særlige kultspesialister. Disse utgjorde dog ikke en profesjonelle samfunnsklasse og var kjent som [[gode]]r, og de kvinnelige var goda. Disse fungerte som den religiøse og politiske leder eller høvding for sitt distrikt som ble kalt for godord (''goðorð''). Begrepet gode (norrønt ''goði'', flertall ''goðar'') betyr bokstavelig den som taler for gudene. Goden var den som ledet [[blot]]et på [[Hov (kultplass)|hovet]], og hovet var knyttet til godens eget hus og eiendom.

Religionen var knyttet til samfunnet, og fungerte i en sosial sammenheng. Norden var i vikingtiden preget av store avstander, og økonomiske forskjeller. Arkeologien har konstatert stor forskjell i gravskikkene mellom de regionene som ble til Norge, Sverige og Danmark. Det kan også innebære en forskjell i religiøs praksis, og stedsnavn tyder også på at det var ikke de samme gudene som ble dyrket over alt. Likevel skal forskjellene i overvurderes da felles språk og skipstrafikken knyttet regionene sammen. Skikker og kultur var ikke vesensforskjellige, noe som gjør betegnelsen nordisk religion meningsfullt.<ref>Roesdahl, Else (1998): ''Vikingernes verden'', 6. utgave ISBN 87-00-35666-2, ss. 35-36</ref>

Nordboernes myter forteller om gudenes tilværelse i en uavbrutt kamp mot fiendtlige krefter for å opprettholde orden i kosmos. Andre betydningsfulle mytologiske temaer var lov, orden og regler for forholdet menneskene imellom, samt fruktbarhet og rikdom. I tillegg kom krigeridealer, dikterisk inspirasjon og makt.<ref>Ellis Davidson, Hilda R. (1964): Gods and Myths of Northern Europe. pp. 213</ref> Det religiøse liv var forankret i dagliglivet på samme vis som man ikke skilte mellom det naturlige og overnaturlige, de som lå mellom det virkelige og uvirkelige.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion'', ss. 29</ref>

I den før-kristne tid hadde man ikke et begrep som svarte til begrepet religion, men benyttet ''siðr'', sed og skikk, den tradisjon som sagalitteraturen benevnte som ''forn siðr'', forfedrenes sedvane, mens den nye religion var å betrakte som nýa siðr, nye sedvaner.<ref>Meulengracht Sørensen, Preben (2006): ''Kapitler af Nordens litteratur i oldtid og middelalder'', s. 128</ref>

Det har vært gjort sammenligninger mellom [[frimurer]]ritualer og opplysninger om kult og ideologi som norrøne skifter og [[Norden|nordisk]] [[arkeologi]]sk materiale kan gi.<ref>Arvid Ystad. 2016. ''Frimurerne i vikingtiden''. Oslo: Pax Forlag. ISBN 9788253038438</ref>.