Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Fokus på vannkraft for produksjon av elektrisitet====
I løpet av 1880- og 1890-årene ble virksomheten for Kanalvesenet mindre og mindre opptatt av kommunikasjon, og mer involvert i kraftforsyning. Epoken for kanalbygging var over i 1892 da [[Bandak–Norsjøkanalen]] var ferdig.<ref name="ReferenceD"/> Dette var ikke unaturlig, da en måtte innse at æraen for bygging av kanaler for båttrafikk gikk mot slutten. Jernbane var et mer rasjonelt transportmiddel, og et stadig mer omfattende banenett ble bygget. Kanalvesenet så seg om etter andre oppgaver, og private industriforetak presset på for at Kanalvesenet skulle legge til rette for utnyttelse av vannkraft og elektrisitet.<ref name="ReferenceE">[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 29.]]</ref>

I 1886 drøftet en å slå Kanalvesenet sammen med [[Veivesenet]], men forslaget møtte sterk motstand både fra ingeniørhold og blant de som hadde næringsinteresser i vassdragene. En komite i [[Tekna|Den Norske Ingeniør- & Arkitektforening]] drøftet dette, og i 1889 uttalte denne blant annet at navnet Kanalvesenet var en uegnet betegnelse, et bedre navn ville være Vassdragsvæsenet. Komiteen mente at den viktigste virksomheten til Kanalvesenet skulle være å skaffe data om vassdragene, drive rådgivning og holde kontroll med vassdragene. Resultatet ble at Kanalvesenet fikk fortsette som en selvstendig enhet selv om det var slutt med kanalbygging.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 29-30.]]</ref>

{{Sitat|Vasdragene hos os kan komme til å spille en ganske stor rolle i industriens tjeneste på grunn av sin enorme forråd på drivkraft. Der vil bli stilt andre og større oppgaver til Kanalvesenet og der vil da trenges en fullstendig organisasjon med talrigt fast personale.<ref name="ReferenceE">[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 29.]]</ref>|Kanaldirektør [[Thorvald Heiberg]]|right}}