Redigerer Norges skoger (avsnitt)

==Skogbruk==
===Skogressursene===
Det er ca. 75&nbsp;000&nbsp;km²  produktivt skogareal i Norge. Dette utgjør 24 % av Norges landareal. Takstresultater fra [[Norsk institutt for jord- og skogkartlegging]] viser at det i
2003 var 704 millioner m³ stående skog i Norge. Volumet av stående skog under barskoggrensa er mer enn dobla sia [[1925]]. Netto tilvekst (brutto tilvekst minus avvirkning og beregnet naturlig avgang) av stående skog i [[2002]] var 13,2 millioner m³ , eller 1,8 %av totalt volum av stående skog.

{| class="wikitable"
|-----
!Fylke
!Produktivt skogareal
! i % av totalt landareal

|-----
|  Østfold 
| 2 292 
| 59 
|-----
|  Akershus og Oslo 
| 3 248 
| 65 
|-----
|  Hedmark 
| 13 040 
| 50 
|-----
|  Oppland 
| 6 802 
| 28 
|-----
|  Buskerud 
| 5 465 
| 39 
|-----
|  Vestfold 
| 1 214 
| 57 
|-----
|  Telemark 
| 4 996 
| 35 
|-----
|  Aust-Agder 
| 3 362 
| 40 
|-----
|  Vest-Agder 
| 2 470 
| 36 
|-----
|  Rogaland 
| 1 205 
| 14 
|-----
|  Hordaland 
| 2 426 
| 16 
|-----
|  Sogn og Fjordane 
| 2 548 
| 14 
|-----
|  Møre og Romsdal 
| 2 768 
| 19 
|-----
|  Sør-Trøndelag 
| 4 140 
| 23 
|-----
|  Nord-Trøndelag 
| 5 828 
| 28 
|-----
|  Nordland 
| 4 611 
| 13 
|-----
|  Troms 
| 3 116 
| 12 
|-----
|  Finnmark 
| 832 
| 2 
|}

Økningen i skogens [[biomasse]] (inkludert greiner og røtter) i 2002 gav en binding av karbon som tilsvarte om lag 45 % av de totale menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslippene i Norge.

Etter mye omtalte skogskader som følge av forurensning på [[1980-tallet]], har skogens helsetilstand sia midt på [[1990-tallet]] vist en klar bedring.

Bestanden av de skogslevende hjortedyra har i de siste 20-30 åra økt betydelig, særlig som følge av flatehogst og planmessig beskatning. De store bestandene av hjortevilt påvirker vegetasjonen gjennom beiting. Dette kan ha betydning for landskapsbildet og det biologiske mangfoldet. Kjøttutbyttet i 2003 var 5&nbsp;111&nbsp;tonn [[elg]], 1&nbsp;453&nbsp;tonn [[hjort]] og 146&nbsp;tonn [[rein|villrein]].

===Økonomi===
I 2003 ble det utført 4&nbsp;400 årsverk i skogbruket, ned fra 13&nbsp;700 i 1970. Skogbrukets andel av [[BNP]] er i samme periode redusert fra 0,78 %til 0,26%. Bruttoverdien av samla avvirkning til
salg var om lag 2,2&nbsp;milliarder kr i 2003, og det ble eksportert trevarer og treforedlingsprodukter for 13,2&nbsp;milliarder kr.

I 2002 ble det avvirka 8&nbsp;mill.&nbsp;m³, hvorav 0,8&nbsp;mill.&nbsp;m³ ble brukt til ved.  4&nbsp;mill.&nbsp;m³ gikk til sagbruk og trevareindustri, mens 2,6 mill.m³ ble brukt i tremasse- og [[cellulose]]industrien. Av lauvtretømmer ble det omsatt 55&nbsp;000&nbsp;m³.

===Skogkultur===
Inngrep og tiltak som tidligere har ført til store endringer i skogøkosystemene, som planting, grøfting, gjødsling og sprøyting, har gått tilbake de seneste tiåra – trolig som en følge av lågere tømmerpriser og strengere restriksjoner. Bygging av [[skogsbilveg]]er, som har åpna opp hittil urørte skogområder for skogsdrift og alminnelig ferdsel, har gått tilbake fra 780&nbsp;km i [[1992]] til 130&nbsp;km i 2003.

Registrering av biologisk mangfold er nå en del av skogbruksplanlegginga. Skogbruksplanlegginga tar sikte på å framskaffe stedfestet informasjon som gjør det mulig for skogeierne å bygge sin virksomhet på kartfesta kunnskaper om skogarealene, ressursene og miljøverdiene. Eksempler på miljøelementer er mengde av liggende død ved, antall gamle trær, [[tiur]]leiker og [[Bjørnefamilien|bjørnehi]].