Redigerer Norges politiske system (avsnitt)

=== Organiseringen av norske politiske partier ===
[[Fil:Senterpartiets landsmøte 2009.jpg|thumb|Fra [[Senterpartiet]]s landsmøte 2009. På et landsmøte møtes delegater fra alle fylkesforeninger, stortingsgruppen, ungdomsforbund og andre deler av partiorganisasjonen for å vedta partiets overordnede politiske prinsipper og for å velge partiledelsen.]]
[[Fil:AUF demonstrasjon.jpg|thumb|[[Arbeidernes ungdomsfylking|AUFere]] i en demonstrasjon for endringer i asylpolitkken. De politiske ungdomspartiene er ofte langt mer ideologisk bevisste enn moderpartiene, og kan også ha tildels avvikende syn på politiske stridstemaer.]]
Norske politiske partier er organisert i fylkeslag, som igjen er inndelt i lokallag (tilsvarende en bydel, by, kommune eller lignende). Det er lokal- og fylkeslagene som utpeker delegater til partiets [[landsmøte]], som er et partis høyeste organ. Landsmøter avholdes enten årlig eller annethvert år, og trekker opp de overordnede linjene i et partis politikk. Et partis [[partiprogram]] vedtas her (gjerne for en fireårsperiode), og i mange partier vedtar også landsmøtet andre typer programmer, slik som for eksempel stortingsvalgprogram, handlingsprogram, sametingsprogram og lokalpolitisk program.

Partienes landsmøter velger også partiledelsen. I tillegg til ledertrioen ([[Partileder|leder]] og to nestledere) har partiene et [[sentralstyre]] eller et arbeidsutvalg, som har myndighet til å stå for den daglige driften i periodene mellom årsmøtene. Mange partier har også et noe større [[landsstyre]], som gjerne består av sentralstyret, ledere for fylkesorganisasjonene og representanter for underorganisasjoner slik som et partis studieforbund, kvinneforbund, seniorforbund og ungdomsforbund. I tillegg har de større partiene et ansatt sekretariat ledet av en generalsekretær. Sekretariatene tar imidlertid ingen politiske initiativer selv, og har kun som oppgave å tilrettelegge for og følge opp vedtak fra partiets valgte organer.

Alle de store politiske partiene har egne ungdomsorganisasjoner. Ungdomsorganisasjonene er på samme måte som moderpartiene organisert i fylkes- og lokallag, og har også egne landsmøter. Ungdomsorganisasjonene er som regel representert i ulike styrer, utvalg og komiteer i moderpartiet; for eksempel vil leder for [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]] i Sør-Trøndelag automatisk også få plass i styret i Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Ungdomspartiene finansieres i hovedsak igjennom ulike offentlige støtteordninger slik som [[frifond]], og er ofte kjent for å være langt mer ideologisk bevisste enn moderpartiene: For eksempel er [[Sosialistisk Ungdom]] langt mer radikale enn [[Sosialistisk Venstreparti]], mens [[Unge Høyre]] typisk er langt mer uttalte i forsvaret av [[kapitalisme]]n enn [[Høyre]].