Redigerer Norges historie (avsnitt)

== Høymiddelalder (1184&ndash;1319) ==
{{Utdypende|Høymiddelalder i Norge}}
Etter borgerkriger på [[1100-tallet]] fikk landet en relativ storhetstid i 1200-årene. [[Island]] og [[Grønland]] ble underlagt kongemakten i [[1262]], og [[Norgesveldet]] nådde sin største utstrekning under [[Håkon IV Håkonsson]]. Den siste kongen av Haraldsætten, [[Håkon V Magnusson]], døde sønneløs i [[1319]].
Frem til 1600-tallet strakte Norge seg helt ned til utløpet av [[Göta älv]], som den gang var Norges grense mot Sverige og Danmark.

Rett før svartedauden rundt 1350 var det mellom 65000 og 85000 gårdsbruk i landet, og det hadde vært en sterk vekst antall gårder fra 1050 særlig på Østlandet. I høymiddelalderen hadde kirken eller kirkelige institusjoner hånd om 40 % av jorden i Norge, mens aristokratiet hadde omkring 20 % og kongen eide 7 %. Kirken og klostre fikk jord ved gaver fra konge og stormenn, eller ved arv og gaver fra vanlige bønder.<ref>Øye, Ingvild: ''Norges landbrukshistorie''. Samlaget, 2002.</ref>