Redigerer Norges Grunnlov (avsnitt)

== Språket i Grunnloven ==
Fordi Grunnloven er et viktig symbol, og for å holde språket konsekvent, ble endringer i Grunnloven skrevet i en [[rettskrivning]] som ligger tett opptil skriftspråket fra 1814. På den tiden var [[dansk]] det offisielle skriftspråket i Norge, og norsk [[riksmål]] fjernet seg bare ubetydelig fra dansk før [[Rettskrivningen av 1907|rettskrivningsreformen i 1907]]. I 1903 gjennomgikk Grunnloven en mindre språklig endring av enkelte ord hvor skrivemåten hadde endret seg siden 1814.

Alle senere endringer inntil 2014 har forsøkt å legge seg så tett opptil språket fra 1903 som mulig, men dette har ført til enkelte merkelige ordvalg. Ordet «miljø» ble gitt den gammeldagse skrivemåten «milieu», men den moderne betydningen av dette ordet var ukjent i 1903. Videre omtaltes [[samer]] som «den samiske Folkegruppe», selv om ordet «samisk» ikke ble vanlig før i 1970-årene. Både i 1814 og 1903 ville man ha brukt ordet «lappisk» dersom Grunnloven hadde hatt bestemmelser om samene, men dette anses i senere tider som et belastende ord.

I forbindelse med grunnlovsjubileet vedtok Stortinget to likeverdige utgaver av Grunnloven, på bokmål og nynorsk, skulle fremlegges, slik at de kunne vedtas som grunnlovsendringer før grunnlovsjubileet 17. mai 2014.<ref>[http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=41048 Grunnlovsforslag om språklig fornyelse av Grunnloven]</ref> Den 6. mai 2014 ble Grunnlovens språk vedtatt oppdatert, både på bokmål og nynorsk.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 bokmål] fra Lovdata</ref><ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn?q=grunnlova nynorsk] fra Lovdata</ref>For vedtaket om bokmålsversjonen er Grunnlovsforslag 21 (2011-2012) lagt til grunn.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-021/ Grunnlovsforslag 21 (2011-2012)]</ref> Dette ble fremmet av [[Anders Anundsen]], [[Per-Kristian Foss]], [[Carl I. Hagen]], [[Michael Tetzschner]] og [[Finn-Erik Vinje]]. Nynorskversjonen er basert på Grunnlovsforslag 22 (2011-2012)<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-022/ Grunnlovsforslag 22 (2011-2012)]</ref> fremsatt av Anders Anundsen og Per-Kristian Foss og nynorskdelen av Grunnlovsforslag 25 (2011-2012) <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-025/ Grunnlovsforslag 25 (2011-2012)]</ref> utarbeidet av [[Grunnlovsspråkutvalget]], ledet av professor [[Hans Petter Graver]].<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/2011-2012/dok19-201112/ Grunnlovsspråkutvalget]</ref> Dette ble fremsatt av Marit Nybakk, Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen. Mens Vinjes forslag innebar en noe mer moderat språklig oppdatering, var Grunnlovsspråkutvalgets mandat å foreslå nye tekstversjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. 

Det var stor usikkerhet om partiene ville komme frem til en enighet om språkoppdateringene, eller om grunnlovsspråket ville forbli uforandret. Høyre gikk i utgangspunktet mot den oppdateringen partiet i 2012 hadde foreslått,<ref>[http://www.nrk.no/kultur/grunnlovssprak-forblir-gammelt-1.11646689]</ref> og også Venstre argumenterte mot endringer.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Ikke-vrak-var-kulturarv-7482319.html#.U5g9PnY4Vdg]</ref> Etter forhandling mellom blant andre Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti,<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/05/04/nyheter/innenriks/politikk/samfunn/grunnloven/33102591/ Språkfarse om Grunnloven i ferd med å løses] fra Dagbladet</ref> ble nynorskdelen av Grunnlovsspråkutvalgets forslag vedtatt, og en bokmålsoppdatering i tråd med Vinjes forslag. Ettersom disse versjonene ikke er utarbeidet for å være tilpasset hverandre, fremstår Grunnloven nå noe ulik på de to målformer. I tråd med den norske pragmatiske tradisjon for grunnlovstolking, er det imidlertid ikke antatt{{Hvem}} at harmonisering av de to versjoner vil medføre noen større juridiske utfordringer.<ref>[https://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/inns-201314-177.pdf Innst. 177 S (2013–2014), innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen]</ref>

===Oversettelser===
Den norske regjeringen oversatte i 1814 grunnloven til engelsk og fransk. På den tiden var nasjonal selvstendighet og demokrati et tema for offentlig debatt i Europa og den norske grunnloven ble studert av radikale utenfor Norge. I 1848 ble en tysk og en [[tsjekkisk]] oversettelse av 4. november-versjonen publisert. [[Meyer Aschkanaze]] (1850–1908), den første [[rabbiner]]en i [[Kristiania]], publiserte i 1904 en grunnloven oversatt til [[hebraisk]]. Utgivelsen har et omfattende forord der [[jødeparagrafen]] ikke er kommentert. Aschkanaze legger i forordet opp til å forstå Grunnloven som en naturlig og legitim forlengelse eller konkretisering av Moseloven, og trolig en oppfordring til norske jøder om å være gode norske borgere. De fleste norske jødene hadde bakgrunn fra Øst-Europa med jiddisch (skrevet med hebraiske bokstaver) som førstespråk og de lærte seg raskt norsk som dagligspråk, og de hadde trolig begrenset kunnskaper i hebraisk. Aschkanaze hadde trolig et internasjonalt publikum i tankene. Aschkanaze behersket flere språk etter å bodd i flere land. Oversettelse til hebraisk fikk i ''Aftenposten'' positiv omtale av [[Alexander Seippel]], professor i semittiske språk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-2944-2014-03-05|tittel=Integrering anno 1904 Rabbinar Aschkanaze og Kongeriget Norges Grundlov paa hebraisk {{!}} HT|besøksdato=2022-05-14|forfattere=Aschim, Anders|dato=2014|språk=no|verk=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-2944-2014-03-05}}</ref>