Redigerer Norge under første verdenskrig (avsnitt)

==Dyrtid og rasjonering==
[[Fil:Rasjoneringskort 1919.JPG|thumb|upright|Rasjoneringskort for brød og skillemynt av papir (1917-19). Én-kronene ble kalt «[[bolsjevik]]» og to-kronene «[[Den røde garde (Russland)|rødgardist]]».<ref>Vogt (1938), s. 65</ref>]]
[[Fil:Norsk forhandlingsdelegasjon USA 1 verdenskrig.jpg|thumb|Amerika-kommisjonen, hvor [[Fridtjof Nansen]] (foran, nr. 2 fra venstre) var formann. [[Johan Throne Holst]] ses foran ytterst til høyre.]]
Alt fra 1914 førte krigen til at prisene steg på en rekke varer, på grunn av mangelfull tilførsel og dyre fraktepriser. Det ble [[dyrtid]], selv om myndighetene forsøkte å håndheve maksimalpriser. Utover 1916 begynte varemangelen virkelig å gjøre seg gjeldende.

[[Asker og Bærums Budstikke|Asker og Bærums budstikke]] trykket 25. juli 1916 denne notisen:<blockquote>«'''Observer!'''</blockquote><blockquote>Vi er anmodet om at henstille til folk at medbringe kurv eller indpakningspapir i forretningerne, da det for tiden er meget vanskelig for mange forretninger at skaffe saavel papir som hyssing.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19160725_18_58_1|tittel=Observer!|etternavn=|fornavn=|dato=1916-07-25|utgiver=Asker og Bærums Budstikke|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge, Akershus, Sandvika|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>I samme avis stod det også et leserbrev som vitner om varemangelen:<blockquote>«'''Til Bærums provianteringsraad.'''</blockquote><blockquote>Hvorlænge skal man vente paa det av provianteringsraadet bestilte sukker? Nu har jeg i 4 uker efter hinanden dels i telefon, dels ved brevkort forespurt hos ''Ødegaard'', naar jeg kan forvente at faa det for ca. 2 maaneder siden hos ham skriftlig bestilte sukker.</blockquote><blockquote>Som regel har jeg faat det svar, at en av de første dage kunde jeg vente at faa et ''bestemt'' svar om, naar jeg kunde faa sukkeret. Nu brister min taalmodighed, og derfor henvender jeg mig til raadet med forespørsel, om vi, der har bestilt sukker gjennem raadet, idetheletat ''kan'' faa noget, og om vi kan faa det, naar vi har bruk for det.</blockquote><blockquote>''Familiefar''.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19160725_18_58_1|tittel=Til Bærums provianteringsraad|etternavn=|fornavn=|dato=1916-07-25|utgiver=Asker og Bærums Budstikke|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge, Akershus, Sandvika|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>Varemangelen ble særlig ille under [[kullforbudet]] i januar 1917. Da beslagla provianteringsrådet alle private butikkers beholdninger av kull, og det ble innført innskrenkninger på butikkenes åpningstider. I februar ble det [[rasjonering]] på olje. Brenselssituasjonen bedret seg utover sommeren, men samtidig ble mat-situasjonen verre. Norge begynte å kjøpe tilbake noe av den fisken som ble solgt til Storbritannia.

Varemangelen førte til at det i april 1917 ble det opprettet et eget [[industriforsyningsdepartement]], som i løpet av få måneder sørget for sterkere statlig kontroll med og sentralisering av forsyningene. Av frykt for matmangel ble [[Amerikakommisjonen]], med [[Fridtjof Nansen]] som leder, oppnevnt i juni 1917, for å forsøke å forhandle frem en avtale om forsyninger med [[USA]]. Mens forhandlingene pågikk, ble det forberedt rasjonering av korn og mel fra 1. februar 1918. I Amerika trakk forhandlingene i langdrag. USA var nemlig kommet med i krigen på vestmaktenes side i 1917, og ønsket ikke å selge Norge råvarer som kunne komme Tyskland til gode. Norge oppga da nærmest hele nøytralitetsvakten, og i april 1918 undertegnet Nansen en avtale som skaffet landet store leveranser av korn, mais, sukker, kaffe, olje, kobber, jernmalm, kjøtt, mot at Norges leveranser til sentralmaktene ble begrenset, og Norge skaffet de allierte råvarer som nitrater, aluminium, sink, svovelkis, trelast og papir. På denne måten ble matmangelen unngått, og rasjoneringen ble mindre merkbar.<ref>Vogt (1938), s. 122&ndash;126.</ref>