Redigerer Norderhov kirke (avsnitt)

=== Gravkammeret i krypten ===
[[Fil:Norderhov kirke krypt.jpg|miniatyr|venstre|Gravkammeret i krypten, med de balsamerte likene av prestefrua [[Anna Colbjørnsdatter]] og historiker og sogneprest [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]]]]
[[Fil:Norderhov-kirke-Ramus.jpg|miniatyr|150px|Minneplate over familien Ramus.]]
På nordveggen i våpenhuset i tårnfoten henger det ei gravplate til minne om Ramus-slekten. I krypten under sakristiet ble det på begynnelsen av 1700-tallet anlagt et gravkammer for familien Ramus, trolig etter at sønnen [[Daniel Ramus]] døde [[1727]]. Han var også ordinert som prest og overtok embetet som sogneprest til Norderhov etter sin far.

I [[1722]] kjøpte Daniel Ramus ([[1684]]–1727) både Norderhov sognekirke og de tre annekskirkene i sognet ([[Haug kirke (Ringerike)|Haug]], [[Lunder kirke|Lunder]] og [[Viker kirke|Viker]], med underliggende gårder, av kronen, som hadde kommet i alvorlig økonomisk nød etter den langvarige krigen mot [[Liste over Sveriges monarker|svenskekongen]] [[Karl XII av Sverige|Karl XII]]. For det betalte han 828 [[riksdaler]] og 77 [[skilling]], mot lovnad om å holde kirkene i ordentlig stand.<ref>''Per Otto Borgen'', «Ringerike By- og Bygdeleksikon», 2000, s. 140, ISBN 82-91649-06-5</ref>

Når det så ble innredet et gravkammer i krypten under kirken, må man altså forstå at dette var for den som eide kirken. Etter sønnen Daniels død overtok nemlig enkefru Anna kirkene, og etter henne arvet datterdatteren det hele. Trolig ble sønnen Daniel og hans foreldre og søsken stedt til hvile i krypten, men i [[1866]] ble gravkammeret tømt for kister. Kun kistene etter det man mener er Anna Colbjørnsdatter og ektemannen Jonas Ramus fikk bli stående der, og der står de den dag i dag. Krypten var lenge åpen for publikum, men er nå stengt. I spesielle tilfeller kan folk få lov til å komme ned der og kikke på kistene, som etter restaureringen i 1881&ndash;1882 ble utstyrt med glasslokk. Under restaureringen i 1953–1956 ble imidlertid kistene også reparert og glasslokkene byttet ut med tette lokk, slik at man ikke lenger kan se de [[mumie|mumifiserte]] skikkelsene.<ref name="Jenssen (1975)"/>

I ettertid er det også reist tvil om disse skikkelsene faktisk er de personene man har trodd de var. Professor Per Holck<ref>''Professor Per Holck'', Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo</ref> tok i [[2002]] initiativet, til en gang for alle å få fastslått om det er ekteparet Ramus eller ikke som ligger i krypten. En prosjektgruppe fra distriktet søkte derfor i [[2003]] om tillatelse til å ta [[DNA|DNA-prøver]] fra nålevende etterkommere av Anna Colbjørnsdatter for sammenligning med DNA-prøver fra krypten i Norderhov.

I sin konklusjon på de [[vitenskap]]elige undersøkelsene sier Holck<ref>''Professor Per Holck'', publisert i Heftet Ringerike nr. 75, 2003, s. 46&ndash;64</ref> at, siden Annas linjer synes å stoppe på midten av [[20. århundre|1900-tallet]], kan man ikke gi en hundre [[prosent]] sikker identitet, om det da ikke siden skulle dukke opp etterkommere man ikke kjenner til nå. Likevel mener Holck at det var så mange kjente trekk ved levningnene i krypen, at han mener å kunne si at de er Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus. For Jonas Ramus' vedkommende stemmer også tannundersøkelsen med hans alder da han døde. En såkalt ''superimposisjon'' (digitaliserte bilder gjort delvis gjennomsiktige og ført over hverandre for sammenligning) av portrettbildet av Anna og et fra hennes antatte legeme i krypen stemmer også meget godt overens.