Redigerer Nimrodekspedisjonen (avsnitt)

==== Bestigelsen av Mount Erebus ====
[[Fil:Shackleton nimrod 90.jpg|thumb|Mackay, Marshall, Adams og David (fra venstre mot høyre) på toppen av Mt. Erebus 9. mars 1908]]
Etter «Nimrod»s avreise brøt havisen opp og avskar gruppens vei til barrieren, og dermed ble forberedende sledekjøring og utlegging av depoter umuliggjort. Shackleton bestemte seg for å gi ekspedisjonen noe å bryne seg på ved å sette igang et forsøk på å bestige [[Mount Erebus]].<ref name="Riffenburgh s171–177" />

[[Fil:Mount Erebus Aerial 2.jpg|thumb|left|Mount Erebus {{Byline|Jeanie  Mackinder}}]]
Dette fjellet, med en høyde på 3794&nbsp;moh., hadde aldri tidligere blitt besteget. En gruppe fra Discovery-ekspedisjonen, blant andre Frank Wild og Ernest Joyce, hadde utforsket foten av fjellet i 1904, men hadde ikke vært høyere enn rundt 900&nbsp;m. Hverken Wild eller Joyce deltok i gruppen som nå skulle forsøke å bestige Erebus. Gruppen bestod av Edgeworth David, Douglas Mawson og Alistair Mackay, mens Marshall, Adams og Brocklehurst skulle danne en støttegruppe. Den 5. mars begynte klatringen.<ref name="Riffenburgh s171–177" />

Den 7. mars var de to gruppene sammen på rundt 1700&nbsp;m og alle avanserte mot toppen. Dagen etter ble hele gruppen hindret av en [[snøstorm]], men tidlig 9. mars fortsatte klatringen; senere den dagen ble toppen av det lavereliggende hovedkrateret nådd.<ref name="Riffenburgh s171–177" /> På dette tidspunktet var Brocklehursts føtter så [[frostskade]]t at han ikke kunne fortsette. Han ble værende igjen mens de andre fortsatte mot det aktive [[Vulkankrater|krater]]et, som de nådde etter fire timer. Flere meteorologiske eksperimenter ble utført og mange steinprøver ble samlet inn, før de foretok en rask nedstigning hovedsakelig ved å skli ned snøbakkene. Ifølge Eric Marshall var gruppen «nærmest død» da den nådde hytten ved Kapp Royds den 11. mars.<ref name="Riffenburgh s171–177" />