Redigerer New Zealand (avsnitt)

== Næringsliv ==

New Zealand har en moderne og velutviklet økonomi. Landets primære [[eksport]]industrier er [[jordbruk]], [[hortikultur]], [[fiske]], [[skogbruk]] og [[informasjonsteknologi]]. Andre viktige næringer inkluderer [[turisme]] og internasjonale studenter/eksport av utdanning. To nye og lovende inntektskilder er industriene [[film]] og [[Vin på New Zealand|vin]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  103,9 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  1,9%
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
|  
|   
|  
|-
| Konsumpriser
|  2,3%
|   
|  2004, ''UNDP Database''
|-
| Renter 3 mnd
|  8,25 %
|  
|  Jul 2007, ''Forex''
|-
| Arbeidsløshet
| 4,0 %
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -2,54 mrd $ 
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  -9,62 mrd $
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  
|  
|-
| Utviklingshjelp 
|  - 0,22 mrd US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb 
|  27.209 US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|}

Siden [[1984]] har alle regjeringer bidratt til stor [[økonomi]]sk restrukturering. Dette har ført til at New Zealand har gått fra å være en lukket og regulert økonomi, til en liberalisert [[frihandel]]søkonomi. Til tross for perioder med dynamisk vekst på midten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet har den gjennomsnittlige økonomiske veksten vært lavere enn forventet. Landet har derfor vært avhengig av stor innvandring for å styrke [[BNP]]. Siden 1999 har forøvrig New Zealand nytt godt av en sterk økonomisk vekst.

Et av målene for den sittende regjeringen er å heve landet opp fra den nedre delen av listen over [[OECD]]-land rangert etter økonomi, til en plass på den øvre halvdel av listen. Strategiene for å lykkes med dette er å inngå frihandelsavtaler, å «lukke gapet» mellom etniske grupper samt å bygge en «kunnskapsøkonomi».

Til forskjell fra tidligere tiår har New Zealand nå innført [[inflasjon]]sdempende verktøy, noe som betyr at tosifrete inflasjonstall hører fortiden til.

New Zealand er tungt avhengig av [[handel]], spesielt innenfor jordbruk, for å fremme veksten. Landet har derfor blitt påvirket av den globale økonomiske mangelen på vekst og fall i [[råvare]]priser. Siden jordbrukeksport er sensitiv til [[valuta]]kurser og en stor andel av konsumentvarer er importert, fører dette til at den minste endring i kursen på newzealandsk dollar har en stor innvirkning på økonomien.

I [[2004]] begynte New Zealand å forhandle om frihandel med [[Kina]] som et av de første landene i verden.

På slutten av [[1980-tallet]] solgte den newzealandske staten mange av sine største bedrifter. Dette inkluderte det statlig eide [[telekommunikasjon]]sselskapet, [[jernbane]]verket, flere [[radiostasjon]]er og finansinstitusjoner. Den newzealandske stat eier fremdeles et betydelig antall bedrifter. Disse blir kollektivt beskrevet som State-Owned Enterprises. De blir imidlertid holdt på arms avstand gjennom aksjeeierskap. Det blir også krevd at de greier å operere med profitt, akkurat som privateide selskap. Forskjellige beskyttende lover gjør at regjeringen ikke kan blande seg inn i den daglige driften av sine bedrifter. Post, elektrisitetsverk, [[TV]]- og [[radio]]kringkastere, og [[sykehus]] drives på denne måten. De grunnleggende tjenestene som staten direkte involverer seg i er, [[statsdepartement]]er, [[justis]]- og [[politi]]- samt [[sosialtjenester]].