Redigerer Nazi-Tyskland (avsnitt)

== Grenseutvidelser før krigen ==

=== Reintegreringen av Saar-området ===
{{Utdypende artikkel|Saargebiet}}
Det katolske Saarland var etter første verdenskrig administrert og okkupert av England og Frankrike på vegne av [[Folkeforbundet]], og i januar 1935 ble det avholdt folkeavstemming om framtidig tilhørighet. Etter aktiv valgkamp fra Tysklands side deltok 65% av de stemmeberettigede, 90% stemte for tilslutning til Tyskland.

=== Overtagelsen av Østerrike ===
:''Utdypende artikkel: [[Anschluss]]''
[[Fil:Stimmzettel-Anschluss.jpg|miniatyr|På stemmeseddelen er temaet fritt oversatt angitt slik: Er du enig i gjenforeningen av Tyskland og Østerrike fra 13. mars 1938, og vil du stemme for listen til vår fører Adolf Hitler? Ja (størst sirkel) . Nei (minst sirkel).]]
Tyskland presset stadig på for et tett samarbeid med lillebroren i sør, [[Østerrike]]. Selv om landene hadde undertegnet en avtale den [[11. juli]] 1936 der Tyskland anerkjente Østerrikes suverenitet, jobbet sterke krefter i Tyskland for at Østerrike skulle forenes med Tyskland. Spesielt Hermann Göring jobbet for dette.

Østerrike hadde også sitt eget nasjonalsosialistiske parti, [[Østerriksk nasjonalsosialisme|DNSAP]], ledet av [[Arthur Seyss-Inquart]]. I 1938 ble det avslørt at disse planla et kupp i Østerrike. Østerrikes kansler [[Kurt Schuschnigg]] tok dette opp med Hitler under et møte i [[Berchtesgaden]].

Hitler anså dette som en glimrende mulighet til å presse Østerrike til å innfri en mengde tyske krav. Hitler krevde bl.a. at Seyss-Inquart skulle inn i den østerrikske regjeringen, samt at alle fengslede nasjonalsosialister skulle løslates. Den tyske hærer satte samtidig i gang en militærøvelse nær grensen, for å legge press på Schuschnigg.

Schuschnigg gikk med på Hitlers krav. Seyss-Inquart ble [[minister|innenriksminister]], og styrte på kommando fra Berlin. Schuschnigg så snart at situasjonen var uholdbar, og ønsket å holde en folkeavstemning om spørsmålet.

Hitler krevde straks at folkeavstemningen skulle utsettes da det var usikkert hva utfallet ville bli. Hen krevde derimot at den østerrikske presidenten, [[Wilhelm Miklas]], skulle sparke Schuschnigg og utpeke Seyss-Inquart som ny kansler. Miklas nektet imidlertid å godta Seys-Inquart, men gikk med på de andre kravene.

Hitler svarte på dette [[12. mars]] med å sende [[Wehrmacht]] inn i Østerrike. President Miklas gav den østerrikske hæren ordre om å ikke gjøre motstand, og landet var snart kontrollert av tyske tropper.

Hitler drog selv til Østerrike, og ble møtt av jublende folkmasser. Hitler erklærte så det østerrikske ''Anschluss'',  Østerrike skulle innlemmes i Tyskland som provinsen [[Ostmark]]. Hitler avholdt folkeavstemning om dette [[10. april]] og fikk støtte av over 99 % av velgerne i et valg som verken var fritt eller hemmelig.

=== Sudetenland ===
{{utdypende|Münchenavtalen}}
[[Fil:Deutschesreich1939.png|mini|350px|Grensene etter [[Münchenavtalen]]]]
Staten [[Tsjekkoslovakia]] ble opprettet etter første verdenskrig som en stat for [[tsjekkere]] og [[slovaker]]. Landet hadde imidlertid en stor tysk minoritet, det var over [[Sudettyskere|tre millioner tsjekkoslovaker med tysk som morsmål]].  Disse bodde stort sett i området [[Sudetenland]] som lå opp mot den tyske grensen.

Tsjekkoslovakias demokratiske styresett og landets [[allianse]]r med Frankrike og Sovjetunionen irriterte Hitler. Hitler brukte tyskerne i Sudetenland som middel for å ødelegge Tsjekkoslovakia. Med henvisning til prinsippet om [[nasjonal selvråderett]] krevde han i 1938 at tyskerne der skulle få lede seg selv.

Dette var helt uakseptabelt for Tsjekkoslovakias regjering. Sudetenland med sitt fjellandskap og sine be[[festning]]er, var vitalt for landets forsvarsevne. Samtidig var viktig tungindusti som f.eks. [[Škoda|Škoda-fabrikkene]] plassert her.

Da regjeringen i [[Praha]] nektet å følge de tyske kravene, truet Hitler med [[krig]]. Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen ønsket imidlertid ikke krig med Tyskland og bad den tsjekkiske presidenten [[Edvard Beneš]] om å følge det tyske diktatet.
[[Fil:Deutschland 1939.png|thumb|left|Tyskland etter innlemmelsen av [[Böhmen]], [[Mähren]] og [[Østerrike]]]]
Den britiske statsministeren [[Neville Chamberlain]] drog til Tyskland, for å møte Hitler. Chamberlain gikk med på at Tyskland kunne annektere Sudetenland så lenge Hitler ikke kom med flere krav.

Avtalen om Tysklands overtakelse av Sudetenland, den såkalte [[Münchenavtalen]], ble undertegnet i [[München]] [[29. september]] 1938 av Neville Chamberlain, [[Édouard Daladier|Edouard Daladier]] og Benito Mussolini. Den tsjekkoslovakiske regjeringen var ikke representert. Fra [[1. oktober]] ble Sudetenland en del av det tyske riket. Denne avtalen brukes ofte som eksempel på at man må vise fasthet overfor diktatorer, for å hindre dem i å nå sine mål. USAs utenriksminister Madeleine Albright uttalte for eksempel i april 1999 i forbindelse med angrepet på Jugoslavia, at hun har «München som sitt intellektuelle kompass». Dette er en feiltolkning, Hitler var rasende fordi vestmaktene ikke valgte krig. Det avtalen klarest viser, er at vestmaktene var villige til det meste så lenge Hitler angrep østover. 

=== Innmarsjen i Tsjekkoslovakia ===
Hitler var imidlertid ikke fornøyd før hele Tsjekkoslovakia opphørte å eksistere. I mars [[1939]] ønsket slovakiske separatister selvstyre for [[Slovakia]]. Hitler lovet den slovakiske lederen [[Jozef Tiso|Josef Tiso]] selvstyre og truet den tsjekkoslovakiske regjeringen med krig om de motsatte seg uavhengighet for Slovakia.

Den tsjekkoslovakiske regjeringen gjorde nå alt den kunne for å unngå krig med Tyskland. Hitler hadde imidlertid bestemt seg og informerte Tsjekkoslovakia om at tyske tropper snarest ville innta landet. Den nye presidenten, [[Emil Hácha]], så at landet ikke kunne forsvare seg effektivt mot den tyske hæren og ga ordre om at man ikke skulle gjøre motstand under [[invasjon]]en. [[15. mars]] rykket tyske tropper inn i [[Böhmen-Mähren]] og Tsjekkoslovakia opphørte å eksistere som uavhengig stat.