Redigerer Ming-dynastiet (avsnitt)

== Mandsjuene invaderer, Ming-dynastiets undergang ==
{{utdypende|Mandsjuinvasjonen av Kina}}
Mandsjufolket var en gruppe som nedstammet fra det [[tungusiske språk|tungusiske]] [[Jursjenerne|jursjen-folket]] som i sin tid hadde grunnlagt [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin-dynastiet]], etterfølgerdynastiet etter [[Liao-dynastiet|Liao-]] og den nordlige halvdel av [[Song-dynastiet]] i Nord-Kina. Mandsjuene bebodde det område som senere ble gitt navnet [[Mandsjuria]], mer nøyaktig dagens provinser [[Heilongjiang]], [[Jilin]] og [[Liaoning]].

Mandsjuene i nord hadde lenge vokst i styrke, og hadde holdt et interessert øye med de opprør som utløste skjelvinger gjennom det store Ming-riket. Etter at en minghær i [[1583]] hadde tatt livet av far og farfar til mandsjufyrsten [[Nurhaci]] (død 1626), svor han hevn. I 1619 nedkjempet han fire minghærer som prøvde å gjennomføre koordinerte felttog mot hans land.

Mot slutten av Míng-tiden var regimet svekket av offentlig korrupsjon, evnukkenes maktstilling, intellektuell tilstivnethet, og kostbare forsvarskriger mot [[japan]]erne under [[Toyotomi Hideyoshi]] om herredømmet over [[Korea]]. Landet ble drevet til bankerott. I 1620-1660 led det internasjonale handelssystem under en alvorlig svekkelse, noe som forverret inflasjonen i Ming-riket og var med på å berede grunnen for dets undergang.

Noen år etter urolighetene rundt 1620 fikk mandsjuene sjansen de hadde ventet på; en alvorlig hungersnød i [[Shaanxi]] hadde ført til en krise som Ming-keiseren slet med å overvinne. Da urolighetene var særlig store sendte de sin invasjonshær. Til å begynne med ble de holdt stangen ved [[Den kinesiske mur|Den store mur]], men ble snart sluppet gjennom porten i [[Shanhaiguan|Shanhai-passet]] av ming-generalen [[Wu Sangui]] som var kommet til at et forbund med mansjuene var det eneste håp for å nedkjempe [[Li Zicheng]]s bondeopprørerne fra Shaanxi som da truet selve hovedstaden [[Beijing]]. Li klarte å vinne makten i Beijing, og den siste Ming-keiseren, [[Chongzhen-keiseren|Chongzhen]], begikk selvmord ved å [[Guilty Chinese Scholar Tree|henge seg i et tre]] rett nord for [[Den forbudte by]]. Mandsjuene og deres nye allierte general Wu var snart fremme i Beijing, og klarte raskt å tilføre bondehæren et avgjørende nederlag, og i den 6. juni 1644 marsjerte de inn i Ming-hovedstaden og gjorde den til residensby for sin egen hersker. Det nye styret ble [[Qing-dynastiet]]. To mandsjuprinser og general Wu Sangui forfulgte opprørslederen Li Zicheng til [[Hunan]], der han ble slått ihjel av bøndene i oktober 1645.