Redigerer Miklós Horthy (avsnitt)

=== Slutten av krigen ===
[[Fil:Horthy Miklós ifj. (Magyar sportalmanach, 1935).jpg|miniatyr|venstre|upright=0.5|Miklós Horthy junior (foto 1935) som ble kidnappet av tyskerne for å presse faren.]]

Da sovjetiske styrker i september/oktober 1944 krysset grensen til Ungarn erklærte han at krigen var over for Ungarns del<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Miklós Horthy|url=http://snl.no/Mikl%C3%B3s_Horthy|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-14|besøksdato=2019-02-09|språk=no|fornavn=Vince|etternavn=Sulyok}}</ref> og Horthy sørget da for å innlede hemmelige forhandlinger med Sovjetunionen om våpenhvile.<ref name="Seim"/> Tyskerne, under ledelse av [[Erich von dem Bach-Zelewski]], intervenerte da ved å sende [[Otto Skorzeny]]s [[SS-Jäger Battalion Mitte]] til Budapest. Han kidnappet Horthys sønn Miklós Horthy jr., som var på vei for å forhandle om våpenhvile med Sovjetunionen. Horthy ble tvunget til å trekke seg som riksforstander, arrestert og sendt til Bayern. Regjeringen ble avsatt og lederen for [[Pilkorset]], [[Ferenc Szálasi]], ble innsatt som statsminister etter tysk press.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Seim, Jardar|utgivelsesår=1994|tittel=Øst-Europas historie|isbn=8203171699|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045|side=343}}</ref><ref>Alexander, L. (1948). War crimes and their motivation: The socio-psychological structure of the SS and the criminalization of a society. ''Journal of Criminal Law & Criminology'', 39, 298.</ref> Horthy anså Szálasi som en vulgær demgagog.<ref name="Sakmyster"/> Horthys sønn ble kidnappet og Horthy ble tvunget til å abdisere. Horthy godkjente Ferenc Szálasi som statsminister, i bytte mot sønnen. Lakatos og Horthy ble deretter internert i Tyskland.<ref name="Bartrop"/>{{Sfn|Fleming|1984|p=165}} Den ungarske hæren forble lojal mot den tyskerne og den fascistiske regjeringen.<ref name="Seim"/> Ungarn ble i flere måneder en slagmark der en del var besatt sovjetiske styrker og den andre delen av tyske styrker.<ref name="CARC"/>

Horthy og familien tilbrakte resten av krigen i husarrest i [[Bayern]] der han ble behandlet godt. I mai 1945 ble han tatt i amerikansk forvaring.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christensen, Chr. A.R.|utgivelsesår=1988|tittel=De store krigene|isbn=8252511759|isbn=8252511988|utgivelsessted=[Stabekk]|forlag=Bokklubben|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028}}</ref> Horthy selv ble ansett som krigsfange hos de allierte, og sluppet fri i desember 1945. Han vitnet i saken mot Veesenmayer i 1948. Horthy ble ikke tiltalt, og slo seg ned i Portugal. Den Jugoslavske statslederen [[Josip Broz Tito]] argumenterte for å tiltale Horthy for det uprovoserte angrepet på Jugoslavia i 1941, og for massakrene ved Novisad i 1942. Horthy mente han ikke hadde noe personlig ansvar for samarbeidet med Hitler og for overgrepene begått av regjeringen i Ungarn.<ref name="GyulaiObituary">{{Kilde avis|tittel=Countess Ilona Edelsheim Gyulai|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/10036650/Countess-Ilona-Edelsheim-Gyulai.html|dato=2013-05-03|besøksdato=2019-09-29|issn=0307-1235|språk=en-GB|avis=The Telegraph|sitat=After their eventual liberation by American troops in May 1945, Ilona and her son remained in Germany. Admiral Horthy, considered a prisoner of war by the Americans, was not released from a Nuremberg jail until Christmas 1945. In 1948 she and her father-in-law were driven back to Nuremberg, where Horthy testified at the trial of Edmund Veesenmayer, the wartime German plenipotentiary to Budapest.}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Miklos-Nagybanyai-Horthy|tittel=Miklós Horthy {{!}} Hungarian statesman|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>Sakmyster, T. (1996). Miklos Horthy aud the Allies, 1945–1946: Two Documents. ''Hungarian Studies Review'', 23(1):67–79</ref><ref>Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. ''American Political Science Review'', 44(2), 447–459.</ref>

USA nektet etter krigen å utlevere ham til Ungarn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoettl, Wilhelm|utgivelsesår=1960|tittel=Operasjon Bernhard|forlag=Nasjonalforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104025}}</ref> [[Jugoslavia]] krevde at han skulle tiltales som krigsforbryter, noe USA nektet å gjøre. Tito mente at Horthy medvirket til Hitlers uprovosert angrep på Jugoslavia i april 1941 og ungarske styrkers overgrep i [[Novi Sad|Novisad]]. Horthy ble innkalt som vitne ved [[Nürnbergprosessen]]. De allierte besluttet å ikke rettsforfølge Horthy og beslutningen ble fattet uten hensyn til Horthys egne argumenter blant annet fremsatt i en serie brev. Stalins stemme var avgjørende: Stalin mente at Horthy var en gammel som på klønete måte hadde forsøkt å inngå våpenhvile med Sovjetunionen og han burde få leve i fred som en fri mann i vest.<ref name="Sakmyster"/>

Horthy argumenterte i en serie brev fra april 1945 til mai 1946 for sin sak. Brevene ble skrevet på engelsk, som Horthy behersket relativt godt etter ha lært det som marineoffiser. Kort brev ble sendt til statsminister [[Winston Churchill|Churchill]], kong [[Georg VI av Storbritannia|George VI]] og trolig [[Josef Stalin|Stalin]]. Lengre brev med argumenter for sin uskyldig med hensyn til krigsforbrytelser ble sendt til [[USAs president]] [[Harry S. Truman|Harry Truman]] og [[Storbritannias utenriksminister]] [[Ernest Bevin]]. Horthy fremstår i brevene som oppriktig i forestillingen om sin uskyld i samarbeidet med Hitler-Tyskland. Horthy hevdet at han var tvunget til å samarbeide med Hitler fordi Ungarn ble sviktet av vestmaktene som ikke forsto betydningen av å gjenopprette Ungarn innenfor landets historiske grenser. Horthy skyldte på «onde» menn som [[László Bárdossy]] og de «svabiske» (tysk-ungarske) generalene for å motarbeidet og forvrengt hans egen politikk. I brevet til Truman er det lang og ensidig beskrivelse av den tyske okkupasjonen fra mars 1944 med tåkelegging av deportasjonen av jødene til Auschwitz og brever nevner bare beskyttelsen av jødene i Budapest i sluttfasen. Horthy unnlot å nevne antisemittismen som gjennomsyret landet og hans egen regjering i mellomkrigstiden; en del av de antisemittiske tiltakene var det han selv som sto for blant annet i 1920.<ref name="Sakmyster"/>

Et viktig mål med brevskrivingen var å fremme Ungarns sak for den antatt forestående fredskonferansen. Horthy anså stadig seg selv som statsoverhode fordi han hadde blitt presset til å gå av i strid med ungarsk lov. Han beskrev etterkrigsregjeringen som illegitim og som til dels sovjetiske. Horthy gjentok den vanlige forestillingen om Ungarns 1000 år gamle grenser som hadde beskyttet vestlig sivilisasjon mot mongoler og tyrkere. Han hevdet at Romania ikke hadde no rett til å beholde Transylvania. Med gjenetablerte grenser fra første verdenskrig og tilgang til havet i sør ville Ungarn bli en stabil kraft i Europa, fremholdt Horthy. Horthy hevdet at han ikke støttet angrepet på Sovjetunionen i 1941 men ble lurt av Bárdossy. Brevene Horthy sendte hadde ikke noen virkning, det er også tvilsomt om for eksempel Truman leste noen av brevene.<ref name="Sakmyster"/>

Ungarske nasjonalister har hevdet at Horthy var helt uvitende om skjebnen til de deporterte og at han stanset deportasjonene straks han leste den såkalte [[Vrba-Wetzler-rapporten|Auschwitz-rapporten]] (av [[Rudolf Vrba]] og Alfred Wetzler som hadde rømt fra Auschwitz i april 1944). Horthys beslutning om å stanse deportasjonene var vesentlig for å redde jødene i Budapest. Veesenmeyer vitnet i saken mot [[László Endre]] og bemerket der at dersom Horthy hadde makt til å stanse deportasjonene i juli så kunne Horthy ha hindret deportasjonene i utgangspunktet. Horthy hadde forpliktet seg til å forsyne Tyskland med flere hundre tusen jødiske arbeidere og han gikk med på at barn, syke og gamle måtte sendes sammen med de arbeidsføre. Ifølge Braham tyder alt dokumentasjon på at Horthy og resten av den toppledelsen i Ungarn var fullt klar over den egentlige hensikten med deportasjonene.{{Sfn|Braham|2004|p=179}}