Redigerer Mesopotamia (avsnitt)

==Den storpolitiske scene (1500–1000 f.Kr.)==
===Den mellombabylonske perioden===
Etter [[Babylon]]s fall startet en mørk tidsalder i den mellombabylonske perioden (1550-1100 f.Kr.), som fra starten er kjent som det [[kassit]]iske dynasti (1415-1150 f.Kr.).

Kassiterne vernet om tradisjonen, og man kan si at de ble mer babylonske enn babylonerne selv. De foretok en flittig restaurering av de tradisjonelle mesopotamiske gudenes templer og benyttet til og med [[sumerisk]] som skriftspråk i stedet for sitt eget, i en slik grad at man nesten ikke vet noe om det [[kassitisk]]e språket. Mange av tekstene vi kjenner fra den senere nyassyriske perioden, ble samlet og kanonisert til standardverker i denne perioden, men teksten var til for de lærde og var gjort unødig innviklet.

Storpolitisk er perioden best kjent fra [[Amarnaarkivet]] i egypterkongen [[Akhnaton|Aknatons]] nyanlagte hovedstad, som avslører et avansert, politisk nettverk med det [[akkadisk]]e språk som internasjonalt diplomatspråk. Arkivet består av korrespondanse mellom stormaktene [[Egypt]], [[Mitanni]] og [[Hettittene|Hettitterriket]], i tillegg til korrespondanse med småkonger. Babylon inntar rollen som et lite rike på sidelinjen, som er seg selv nok blant stormaktene.

Det kassitiske dynasti endte 1160 f.Kr., da den [[elam]]ittiske kongen [[Shutruk-Nahhunte]] plyndret [[Babylonia]]. Denne hendelsen brakte blant annet [[Hammurabi]]s gamle lovtavle som krigsbytte til den elamittiske hovedstaden [[Susa]]. Dette er verdenshistoriens første kjente tilfelle hvor en erobrer plyndrer fiendens kulturarv og dekorerer sin egen hovedstad med krigsbyttet. 

===Den mellomassyriske perioden===
[[Assur-uballit I]] (1363&ndash;1328 f.Kr.) sikret Assyrias uavhengighet fra Mitanniriket i vest; ved gjentakende angrep fulgte han opp farens arbeid og delte Mitanniriket mellom Assyria og Hettitterriket.

Dette var i den mellomassyriske periode (1350–1075 f.Kr.), hvor Assyria ble en ekspansiv militærmakt. Grenseområdene mot nord, øst og vest var geografisk ubeskyttet, så Assyria måtte beskytte dem med regelmessige felttog, som også sikret vesentlige ressurser. Det ga grobunn for en krigsideologi hvor statsguden [[Assur (gud)|Assur]] befalte kongen å gå i krig mot ondskapen som truet Assyria.

[[Fil:Cuneiform script2.jpg|thumb|left|Kileskrifttavle]]
På begynnelsen av 1100-tallet f.Kr. startet en massiv folkevandring av de såkalte [[havfolkene]] fra vest, noe som felte Hettitterriket og mange av de store kystbyene langs [[Middelhavet]]. 
Mesopotamia kom under press fra innvandrende [[arameere]] fra vest, men de greide imidlertid aldri å velte det assyriske hjemlandet. Arameerne var et nomadefolk fra Den arabiske halvøy, og de slo seg ned i små kongedømmer omkring de store babylonske byene. De brukte en [[alfabet]]skrift til å skrive [[arameisk]], og gradvis erstattet dette de akkadiske [[dialekt]]ene babylonisk og assyrisk som [[talespråk]]. [[Skriftsystem|Skriften]] ble skrevet med [[blekk]] på [[pergament]], som holder seg langt dårligere over tid enn kileskriftstavlene av leire.

Tekster i Mesopotamia ble naturligvis skrevet på leire som var tilgjengelige i store mengder. Med en [[griffel (skriveredskap)|griffel]] ble tegnene presset ned i den fuktige [[leirtavle]]n, og deretter lagt til tørk i solen eller brent for å herdes. Det er bruken av leire til å skrive på som har resultert i den umåtelige rikdommen av [[kilde (historievitenskap)|kilde]]r fra det gamle Mesopotamia, og det oppdages fremdeles nye tavler. I strid med [[FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur|UNESCO]], plyndres dessverre leirtavlene ofte av røvere som er engasjert av velstående folk og [[antikvitetshandler]]e, i hensikt å selge dem på det svarte markedet. Dette løsriver kildene fra den historiske sammenhengen og ødelegger fullstendig den vitenskapelige verdien.