Redigerer Merkur (avsnitt)

== Observasjon ==
{{refforbedreavsnitt|dato=2023-08}}
[[Fil:Mercury in color c1000 700 430.png|miniatyr|høyre|Første fargebilde fra MESSENGER {{Byline|Foto:NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington|14. januar 2008}}]]

Merkurs [[tilsynelatende størrelsesklasse]] varierer mellom -2,6<ref Name="MallamaSky" /> (lysere enn den lyseste stjernen [[Sirius]]) til +5,5.<ref name="ephemeris" /> Disse ekstremtilfellene inntreffer når Merkur befinner seg nær solen på himmelen.<ref name="ephemeris" /> Observasjoner av Merkur er kompliserte på grunn av dens nærhet til [[solen]] da den nesten hele tiden drukner i sollyset. Merkur kan bare observeres over en kort periode om morgenen eller kvelden. [[Hubble Space Telescope|Romteleskopet Hubble]] kan ikke observere Merkur i det hele da sikkerhetsprosedyrer forhindrer teleskopet fra å peke for nært solen.<ref name="Baumgardner2000" />

Merkur synes å ha [[Månefase|faser]], som [[månen]] når den observeres fra jorden. Den er ''ny'' ved nedre konjunksjon og ''full'' i øvre konjunksjon. Planeten har en tendens til å være usynlig ved disse anledningene på grunn av den relative nærheten til solen.{{citation needed|Har en tendens? Er det ikke sånn hver gang?|dato=2023-08}} Den første og siste kvartalsvise fasen inntreffer ved den største østlige og vestlige [[elongasjon]]en.{{citation needed|Første ved østlige og siste ved vestlige? Er det ikke omvendt? Og er det noen kilder som kaller disse "kvartalsvise"?|dato=2023-08}} Merkurs avstand fra solen varierer da henholdsvis fra 17,9° ved [[perihelium]] til 27,8° i [[aphelium]].<ref name="elongation" /><ref name="MercHorizons" /> Ved den største vestlige elongasjonen stiger Merkur på sitt tidligste før solen, og på den største østlige elongasjonen stiger den på sitt seneste etter solen.<ref name="RASC2007" group="L" />{{citation needed|Dette står sikkert i kilden, men er det sant? Er det sånn i Oslo i januar 2023 og november/desember 2023 ifølge [[Almanakk for Norge]] 2023 og [[Himmelkalenderen]] 2023? Og hvorfor er det interessant at Merkur stiger på sitt seneste etter solen? Kan man observere planeten da?|dato=2023-08}}

Merkur er i nedre konjunksjon gjennomsnittlig hver 116. dag,<ref name="nssdcMercury" /> men dette intervallet kan variere fra 105&ndash;129 dager på grunn av planetens eksentriske omløpsbane. Merkur kan komme så nær jorden som 77,3&nbsp;[[Gigameter|Gm]].<ref name="nssdcMercury" /> Avstanden i 871&nbsp;f.Kr. var den første på {{Formatnum:41000}}&nbsp;år som var nærmere enn 82,2&nbsp;Gm, noe som har skjedd 68 ganger siden da. Neste gang avstanden vil være innenfor 82,1&nbsp;Gm er i år 2679 og innen 82&nbsp;Gm i 4487. Den vil ikke nå nærmere jorden enn 80&nbsp;Gm før år 28622.<ref name="avstand" /> Dens periode med [[retrograd bevegelse]] sett fra jorden kan variere 8&ndash;15 dager på begge sider av lavere konjunksjon.{{citation needed|Er det noen kilder som kaller dette "lavere konjunksjon"?|dato=2023-08}} Denne lange avstanden kommer fra planetens høye [[baneeksentrisitet]].<ref name="Strom2003" group="L" />

Merkur ses oftere fra jordens [[Sydlige halvkule|sørlige halvkule]] enn fra den [[nordlige halvkule]]n. Dette fordi den maksimale elongasjonen vest for solen alltid oppstår når det er tidlig vår på den sørlige halvkulen, mens den maksimale østlige elongasjonen oppstår når det er senvinteren på den sørlige halvkulen.<ref name="RASC2007" group="L" />{{citation needed|Dette med årstidene er sikkert riktig, men er det det som er poenget? Har det ikke å gjøre med Merkurs [[aphel]]?|dato=2023-08}} I begge disse tilfellene er Merkurs vinkel til [[ekliptikken]] på sitt største, noe som gjør at den begynner å stige flere timer før solen i de landene som tilhører det sørlige tempererte området, slik som [[Argentina]] og [[New Zealand]].<ref name="RASC2007" group="L" /> I de nordlige tempererte områdene stiger imidlertid Merkur aldri over horisonten når himmelen er mer eller mindre mørk. Merkur kan, som mange andre planeter og de mest lyssterke [[stjerne]]ne, sees under en total [[solformørkelse]].<ref name="eclipse" />

Merkur ses som lysest fra jorden når den er i full fase.{{citation needed|Kan man se den fra jorden da? Er den ikke på baksiden av solen?|dato=2023-08}} Selv om planeten er lenger borte i den fulle fasen enn når den er en månesigd, kompenserer det større belyste området for den større avstanden.<ref Name="MallamaSky" /> Det motsatte er tilfelle for [[Venus]], som ser ut til å være lysere når den er bare en tynn sigd.<ref Name="MallamaSky" /><ref name="Espenak1996" />