Redigerer Mensen Ernst (avsnitt)

==De store løpene==
===Paris-Moskva===
På nyåret [[1832]] var han tilbake i [[Paris]]. Siden julirevolusjonen hadde han hatt sin mest aktive periode som løper. Han var innom Tyskland, Danmark, Sveits, og Italia. Tilbake i [[Paris]] inngikk han en avtale om å løpe [[Paris]]-[[Moskva]] på femten dager. Han kom ikke langt før han ble stoppet av fulle bønder, som bandt ham og kastet ham opp på ei kjerre. Mensen foreslo å løpe om kapp med bøndenes raskeste hest, noe bøndene syntes virket spennende. Sogningen stakk av og nådde [[Chalons-sur-Marne]] fem timer bak skjema. 

Videre gikk ruten til [[Frankfurt am Main]], [[Fulda]], [[Eisenach]], [[Gotha]], [[Erfurt]], [[Weimar]], [[Jena]], [[Gera]], [[Chemnitz]], [[Freiberg]], [[Pirna]], [[Tinz]], gjennom [[Schlesien]], [[Bunzlau]], grevskapet [[Glatz]], forbi [[Troppau]], landeveien til [[Kraków]]. Den [[18. juni]] satte han over [[Vistula]] ved [[Sandomierz]]. Deretter gikk ferden gjennom [[Galizia]]. Om kvelden den 19. juni, åtte dager etter starten, passerte han den russiske grensen ved [[Chelm]].

Han hadde da tilbakelagt omtrent halve distansen. Han løp videre gjennom [[Rokitno]], [[Bobrujsk]], forserte øde myrstrekninger, moer og skogstrekninger, ble satt over [[Dnepr (elv)|Dnepr]] ved byen [[Mogiljov|Mogilov]] den 21. juni omkring kl 23. Derfra løp han til [[Smolensk]], passerte sankthanskvelden områdene hvor flere slag hadde stått mellom franskmenn og russere i [[1812]] og hvor [[Napoleon]] hadde seiret. Neste dag gikk ferden over fjelltraktene ved [[V’az’ma]] og nådde den 24. juni  [[Mozajsk]] nær [[Borodino]] – omtrent en dags løping fra [[Moskva]].

Her ble han imidlertid arrestert, og sperret inne, men rømte ved å ta seg ut gjennom pipen. Han ble oppdaget og forfulgt, men løp fra sine forfølgere. Den 25. juni kl. 10 om formiddagen kunne han presentere seg som Mensen Ernst, løperen fra Paris. Dette skapte stor oppstandelse, da ingen ventet ham før dagen etter. Mensen Ernst ble behørig feiret og ble tildelt en større pengesum. Han tilbragte en uke i Moskva, fikk bo på et av de beste vertshusene i byen og benyttet tiden godt til å se seg om.

Følgende passeringstider er kjent:
*[[Chalons-sur-Marne]], 11. juni om kvelden.
*[[Kaiserslautern]], 13. juni om morgenen.
*[[Mainz]], 13. juni middag.
*[[Tinz]], 16. juni.
*[[Sandomierz]], 18. juni om kvelden.
*[[Chelm]], 19. juni om natten.
*[[Mogiljov|Mogilov]], 21. juni kl. 11 om kvelden.
*[[Smolensk]], 23. juni om morgenen.
*[[Mozjajsk|Mozajsk]], 24. juni.
*[[Moskva]], 25. juni.

Fra Paris til Moskva er det 2500 Kilometer, hvilket gir Ernst et gjennomsnitt på 178,5 kilometer pr dag. 

Fra Moskva reiste han i [[diligence]] til [[St. Petersburg]] hvor han holdt oppvisning for en stor folkemengde og [[Tsar|tsaren]] og [[Tsarina|tsarinaen]]. Etter noen dagers opphold satte han kursen mot Paris. Fra [[Riga]] gikk han til fots over [[Königsberg]], [[Danzig]], [[Greifswald]], og [[Rügenwalde]]. Han ville gjerne benytte sjansen til å besøke [[Stockholm]], men kom bare til [[Ystad]] hvor han måtte gjøre vendereis [[Kolerapandemien i 1826–1837|på grunn av kolera]]en som herjet. 

Ferden gikk til fots fra [[Greifswald]] gjennom [[Pommern]], [[Mecklenburg]], [[Hannover]], [[Braunschweig]], [[Göttingen]], [[Frankfurt am Main]] og [[Metz]]. Og var tilbake i Paris like etter [[20. september]].

[[1833]]. [[26. januar]] i [[München]] utga en løper seg for å være Mensen Ernst for å slå mynt på hans berømmelse. Vedkommende ble avslørt, arrestert og sluppet fri. Mensen Ernst var nå på høyden av sin karriere.

===Nytt storløp München-Nauplia i Hellas===
Mensen Ernst tilbød kong Ludvig av Bayern å bringe depesjer fra ham til hans sønn [[Otto I av Hellas|kong Otto]] som hadde besteget den [[Hellas|greske]] tronen i [[1832]] og som residerte i [[Nafplio|Nauplia]].

Det var en distanse på 270 mil i luftlinje, men gjennom mer ukjente og mer uveisomme trakter enn ruten til Moskva. Etter store forsinkelser ankom omsider kureren fra Nauplia og Mensen Ernst kunne omsider starte sitt løp.

Den [[6. juni]] [[1833]] ble han endelig sett vel av gårde av kongefamilien og hadde med forseglede brev til [[Otto I av Hellas|Kong Otto]]. Rundt 20 000 mennesker var samlet for å se den berømte løperen. <br />
Veien gikk over [[Salzburg]], [[Radstadt]] og klokken 2 om natten den 10. juni nådde han [[Laibach]] ([[Ljubljana]]) og klokken seks om morgenen den [[Østerrike|østerrikske]] havnebyen [[Fiume]]. Derfra gikk ruten langs kysten mot [[Adriaterhavet]] og inn i landet gjennom fjellene forbi [[Kospidza]] og [[Serma]] til [[Spalatro]] ([[Split]]). Deretter fulgte han kysten til [[Ragusa, Kroatia|Ragusa]] ([[Dubrovnik]]) og mot [[Albania]]. Om kvelden den [[19. juni]] nådde han [[Castel Nuova]] ([[Castra Novo]]) ved den [[Albania|albanske]] grensen.Neste morgen satte han kursen mot bergtraktene [[Montenegro]]. Etter mye dramatikk nådde han [[Kotor|Cattaro]] uskadd og med [[depesje]]ne i god behold. Deretter videre til [[Budua]] og [[Castra]] i [[Dalmatia]] ([[Castel di Lastua]]). Derfra dro han etter et opphold på tre timer til [[Durrës|Durazzo]], [[Janina]] og [[Arta]]. Her tok han feil av grensen, la seg til å sove og ble arrestert 100 meter fra den [[Hellas|greske]] grensen. Han ble sluppet fri av [[pasja]]en av [[Janina]] etter tre dager og kunne fortsatte til [[Arta]], [[Argo]], [[Castro]] ([[Argos Amphilochia]]), forbi [[Missolonghi]]. Den [[30. juni]] ankom han [[Korint]] og sluttspurtet de tre milene til [[Nafplio|Nauplia]]. Her fikk han audiens og 1000 gylden i gave.

Han hadde vært underveis i 24 dager, 42 minutter og 30 sekunder.

Tidsfortegnelsene for løpet [[Nymphenburg]] i [[München]] – [[Nafplio|Nauplia]] ser slik ut:

*[[Salzburg]], 7. juni kl. 01.30
*[[Laibach]], 10. juni kl. 02.00
*[[Fiume]], 12. juni kl. 06.00
*[[Castel Nuova]], 19. juni kl. 22.00
*[[Korint]], 30. juni kl. 02.00
*[[Nafplio|Nauplia]], 1. juli kl. 09.48

Distansen er 2700 km, som gir en snittfart på 135 km pr. døgn.

Returen til München skjedde med skip til [[Trieste]]. Derfra gikk han til fots gjennom [[Laibach]] og [[Salzburg]] og var fremme 1. november. Han var antatt omkommet og ble mottatt med stor jubel. 
1834. Han reiste gjennom [[Sachsen]], [[Bayern]], [[Böhmen]], [[Østerrike]], [[Ungarn]], [[Italia]], [[Sveits]] og [[Tyrkia]] hvor han løp seg til gode inntekter.

Han besøkte Annenrode i 1835 og hvilte ut. Deretter reiste han til [[Weimar]] og [[Dresden]], [[Bøhmen]] og [[Praha]].

===Hans største bragd: Konstantinopel – Calcutta tur-retur===
[[1836]]. Mensen Ernst reiser til [[Adrianopel]] og [[Konstantinopel]]. Fra Konstantinopel løper han til [[Calcutta]] og tilbake igjen. Foranledningen er kontakt med engelskmenn med partsinteresser i [[Det britiske ostindiske kompani]]. De ønsket å sende viktige beskjeder til [[India]]. Han tilbød seg å bringe frem beskjedene på seks uker. Planen vakte atskillig skepsis, men Mensen Ernst var fast besluttet på å gjennomføre løpet. Etter avtalen skulle han løpe med beskjedene på maksimum to måneder. For det skulle han få utbetalt 150 engelske pund.

Han startet den 28. juli klokken 05 og ankom Calcutta den 27. august klokken ni om formiddagen. <br />
Ruten er ikke kjent i detalj, men han drog gjennom [[Lilleasia]], via det gamle [[Babylon]], fulgte en sørlig kurs parallelt med [[Persiabukten]] og [[Omanbukten]], og krysset det indiske kontinent til [[Calcutta]].

[[1. september]] la han i vei mot Konstantinopel, men denne gang med en nordligere kurs fra Calcutta til Hindustan, [[Lahore]] og [[Bukhara]], og krysset den persiske grensen flere mil nord for [[Termez]], derfra videre mot sydsiden av [[Det kaspiske hav]] til [[Farahabad]] og [[Teheran]], forbi [[Tabriz]] og nord for [[Urmiasjøen]], langs den sydvestlige bredden av [[Vansjøen]] mot [[Ararat]]. Deretter dreide han mot vest mellom [[Armenia|armenske]] [[Taurus]] og [[Erzurum]] og videre langs [[Svartehavet]], og ankom Konstantinopel etter 28 dager. Løpet er beregnet til totalt 8300 km og det tok i alt 59 dager fratrukket tre oppholdsdager. Det tilsier dagsetapper på 150 km. Ugjendrivelig bevis på at han virkelig var i Calcutta mangler, men det regnes som sannsynlig at løpet ble gjennomført, særlig på bakgrunn av det løpet han skulle gjennomføre seks år senere.

===Hans siste store løp – mot Nilens kilder===
[[1838]]-[[1840]]: Mensen Ernst drømte om å løpe [[Afrika]] på langs, men utsatte planen etter at han opplevde krigshandlinger i [[Fransk Algerie]]. Han besøkte i denne perioden de fleste europeiske land. <br />
[[1842]]. I februar ble Ernst ansatt som kurer hos fyrst von Pückler Muskau. Dette førte til at Mensen Ernst skulle reise til Afrika og søke opp den hvite [[Nilen]]s kilder. Han la i vei fra [[Bad Muskau]] i [[Schlesien]], passerte Konstantinopel og kom til [[Jerusalem]] etter en reise på tredve dager. Derfra gikk ferden til [[Kairo]]. Den 22. januar 1843 dør han av [[dysenteri]] i [[Aswan]], [[Egypt]], 47 år gammel. Han ble funnet død av turister og ble gravlagt på stedet.

Graven befinner seg trolig under vannmassene i [[Aswandammen]].

I Riecks biografi uttaler Ernst selv om sine fysiske forutsetninger: "Jeg er fast overbevist om at efter min egen legemskonstitusjon (som jeg dog har til felles med alle andre mennesker) vilde mine bevegelsesredskaper, der dessuten er meget forte, have tapt betydeligt af sin spændskraft eller elastisitet, hvis jeg paa mine hurtigreiser havde sovet i seng". Han sov stort sett under åpen himmel, og mente at dette var best for legemet så vel som sjelen.