Redigerer Mayo (grevskap) (avsnitt)

=== 1800- og 1900-tallet ===
[[Fil:Michael davitt.jpg|thumb|[[Michael Davitt]] gikk i spissen for agitasjon på landsbygda som en ledende skikkelse i Land League.]]
[[Hungersnød]] var en vanlig hendelse de første årene av 1800-tallet, særskilt der befolkningspresset var et problem. Befolkningen i Irland vokste til over åtte millioner mennesker før den store [[hungersnøden i Irland 1845–1849]]. Det irske folket var avhengig av [[potet]]avlingen som deres hovedernæring. Katastrofen inntraff i august 1845, da en potettørråte (''Phytophthora infestans'') skyldes en eggsporesopp begynte å ødelegge potetavlingen, ikke bare i Irland, men i hele Europa. Da omfattende hungersnød rammet, døde rundt en million mennesker og ytterligere en million forlot landet.<ref>Ross, David (2002): Ireland: History of a Nation, New Lanark: Geddes & Grosset, ISBN 1-84205-164-4; s. 226.</ref> Folk døde i felt av sult og sykdom. Katastrofen var spesielt ille i  Mayo, der nesten nitti prosent av befolkningen var avhengig av poteten som hovednæring. I 1848 var Mayo et område med total elendighet og fortvilelse, med alle forsøk på tiltak var fullstendig uten virkning.<ref>[https://www.libraryireland.com/articles/FamineBelmulletFriends/index.php «Irish Famine Report from Belmullet, County Mayo (1847)»], ''Library Irlenad''</ref>

Det er mange påminnelser om den store hungersnøden å se i landskapet rundt om i Mayo: arbeidshus, graver for ofrene av hungersnøden, steder med suppekjøkken, forlatte hjem og landsbyer. Mange veier ble bygget som tiltak mot hungersnøden. Det var ni arbeidshus i Mayo: Ballina, Ballinrobe, Belmullet, Castlebar, Claremorris, Killala, Newport, Swinford og Westport.<ref>[https://web.archive.org/web/20100528145751/http://www.mayohistory.com/H18to19.htm «County Mayo:An Outline History - Part 3»], ''Mayo Ireland''. Arkivert fra [http://www.mayohistory.com/H18to19.htm originalen] den 28. mai 2010</ref>

Et lite fattig sted kalt [[Knock]] i Mayo skapte overskrifter da det ble kunngjort at en åpenbaring av den hellige [[jomfru Maria]], [[Josef, Jesu fosterfar]] og [[evangelisten Johannes]] hadde funnet sted der den 21. august 1879, bevitnet av femten lokale mennesker.<ref>[https://web.archive.org/web/20190524194404/https://www.knockshrine.ie/history/witnesses-accounts/ «Witnesses Accounts - Knock Museum Collection - Marian Shrine - Ireland's National Marian Shrine - Shrine Mayo»], ''Knock Shrine''. Arkivert fra [https://www.knockshrine.ie/history/witnesses-accounts/ originalen] den 24 mai 2019</ref>

En nasjonal bevegelse ble initiert i grevskapet Mayo i løpet av 1879 av [[Michael Davitt]], James Daly og andre, som førte til en stor sosial endring i Irland. Michael Davitt, en arbeider hvis familie hadde flyttet til England, slo seg sammen med [[Charles Stewart Parnell]] for å vinne tilbake landet til folket fra utleierne og stoppe utkastelser for manglende betaling av husleie.<ref>[http://www.irishidentity.com/stories/parnelldav.htm «Parnell and Davitt»], ''Irishi Dentity''</ref> Organisasjonen ble kjent som [[Irish National Land League]], og dens kamp for å vinne rettigheter for fattige bønder i Irland ble kjent som «Land War».<ref>[http://www.lurganancestry.com/landwar.htm «The Irish Land War»], ''Lurgan Ancestry''</ref>

Det var i denne epoken med bondeuro i landbruket at et nytt [[verb]] ble innført til det engelske språket i Mayo, og siden spredt til andre språk: «å boikotte».<ref>[https://www.etymonline.com/word/boycott «boycott»], ''Online Etymology Dictionary''</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/boikott boikott], ''NAOB''</ref> [[Charles Boycott]] var en engelsk utleier som var dypt upopulær blant leietakerne. Da Charles Steward Parnell holdt en tale i [[Ennis]] i grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]], og oppfordret til [[ikkevold]]elig motstand mot utleiere, ble taktikken hans entusiastisk tatt imot i Mayo mot Boycott. Hele det katolske samfunnet rundt [[Lough Mask]] i sørlige Mayo hvor Boycott hadde sin eiendom ble en kampanje for total sosial utstøting mot Charles Boycott, en taktikk som senere skulle komme til å bære navnet hans. Kampanjen mot Boycott ble en omtalt sak i britisk presse etter at han skrev et brev til avisen ''[[The Times]]''. Den britiske eliten samlet seg for hans sak og femti pro-britiske menn fra [[Oransjeordenen]] fra grevskapene [[Cavan (grevskap)|Cavan]] og [[Monaghan (grevskap)|Monaghan]] reiste til eiendommen hans for å høste avlingene, mens et kavaleriregiment fra 19th Royal Hussars og mer enn 1000 menn fra den paramilitære politistyrken [[Royal Irish Constabulary]] ble utplassert for å beskytte innhøsterne. Imidlertid var kostnadene ved å gjøre dette helt uøkonomiske: Det kostet den britiske regjeringen et sted i området rundt 10 000 pund i å kun høste avlinger verdt 500 pund. Til sist solgte Charles Boycott eiendommen og den britiske regjeringens beslutning om å prøve å bryte boikotten oppløste seg fullstendig, noe som resulterte i seier for leietakerne.<ref>[https://www.askaboutireland.ie/learning-zone/primary-students/looking-at-places/mayo/michael-davitt/captain-boycott/ «Captain Boycott»], ''Ask About Ireland''</ref>

«Land-spørsmålet» ble gradvis løst ved en ordning med statsstøttede ordninger med oppkjøp av land.<ref>[https://www.encyclopedia.com/reference/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/irish-land-question «Irish Land Question»], ''Encyclopedia.com''</ref> Leietakerne ble selveiere av jordene sine under den nyopprettede jordkommisjonen.

En nonne fra Mayo, mor [[Agnes Bernard|Agnes Morrogh-Bernard]], fikk opprettet ullvarefabrikken Foxford Woolen Mill i Mayo i 1892. Hun gjorde Foxford synonymt over hele verden med høykvalitets [[tweed]], pledd og tepper.<ref> [http://www.museumsofmayo.com/foxford-wollen-mills/tour.html «The Woollen Mills Tour at Foxford Woollen Mills, Foxford,County Mayo, West of Ireland»], ''Museumsofmayo.com''</ref>

[[Fil:Mary Robinson (2014).jpg|thumb|Mary Robinson fra Mayo var innflytelsesrik både nasjonalt og internasjonalt i moderne tid.]]
Mayo, som alle deler av det som ble [[den irske fristaten]], ble påvirket av hendelsene i den irske revolusjonære perioden, også [[den irske uavhengighetskrigen]] og den påfølgende [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]]. Major [[John MacBride]] fra [[Westport (Irland)|Westport]] var blant dem som deltok i [[påskeopprøret]] i [[1916]] og ble deretter [[Dødsstraff|henrettet]] av britene for sin deltakelse. Hans død fungerte som et opprop for samling for republikanerne i Mayo og førte til at Mayo-menn som Patrick J. Ruttledge, [[Ernie O’Malley]], Michael Kilroy og Thomas Derrig reiste seg under uavhengighetskrigen. I den påfølgende borgerkrigen valgte mange av disse ledende skikkelsene anti-traktatsiden og kjempet i bitre kamper som de i Ballina, som skiftet side mellom pro- og anti-traktatstyrker en rekke ganger.

I kjølvannet av borgerkrigen skjedde det en konsolidering av mange av dem som hadde anti-traktatfølelser til det nye politiske partiet [[Fianna Fáil]]. Patrick J. Ruttledge og Thomas Derrig skulle bli grunnleggende medlemmer av partiet og tjenestegjorde i [[Éamon de Valera]]s første Fianna Fáil-regjering noensinne som ministre. Mayo-politikere ville fortsette å bidra til den nasjonale politiske scenen gjennom tiårene. I 1990 ble [[Mary Robinson]] fra Mayo den første kvinnelige [[Irlands president|presidenten i Irland]] noensinne, og er allment kreditert for å revitalisere posisjonen med en betydning og fokus den aldri hadde hatt før.<ref>[https://hbr.org/2013/03/mary-robinson «Mary Robinson»], ''Havard Business Reveiw''</ref> I løpet av sin funksjonstid avduket hun Irlands National Famine Memorial som ligger i landsbyen Murrisk i Mayo.<ref>[https://curiousireland.ie/the-national-famine-memorial-murrisk-co-mayo-1997/ «The National Famine Memorial, Murrisk. County Mayo 1997»], ''Curiousireland.ie''</ref>

I 2011 ble [[Enda Kenny]] den første politikeren fra en valgkrets i Mayoog den andre Mayo-innfødte som tjente som [[Taoiseach]], regjeringssjefen i Irland. Kenny fortsatte med å bli den lengst tjente Fine Gael Taoiseach i irsk historie.<ref> [https://www.rte.ie/news/2017/0420/868854-politics_fine_gael/ Kenny becomes Fine Gael's longest-serving Taoiseach], ''RTE''. 20. april 2017. Sitat: «Enda Kenny has become Fine Gael's longest-serving Taoiseach, having equalled the record of John A Costello yesterday. Today is Mr Kenny's 2,234th day in office.»</ref>