Redigerer Maria Stuart (avsnitt)

== «Kistebrevene» ==
[[Fil:James Stewart Earl of Moray.jpg|thumb|James Stewart, jarl av Moray av [[Hans Eworth]], 1561. Marias halvbror og regent etter hennes tronfrasigelse i 1567, han presenterte kistebrevene ved konferansen i York i 1568.]]
De såkalte kistebrevene (''Casket Letters'') har i stor grad blitt betraktet som bevis for at Maria Stuart var medskyldig i mordet på sin gemal lord Darnley. Brevene er imidlertid bare en detalj i en komplisert problematikk. Selv om de skulle være falske, er det ikke tilstrekkelig grunn til å «frikjenne» Maria så lenge som andre aspekter av saken ikke er tatt med i beregningen.

Det har stått sterk strid blant historikere om hvorvidt disse brevene er ekte eller falske. Originalene ble sannsynligvis ødelagt i [[1584]] av kong Jakob.<ref>Bingham, Caroline: ''Darnley: A Life of Henry Stuart, Lord Darnley, Consort of Mary Queen of Scots Constable'' 1995 s.193</ref> De kopier som finnes i ulike samlinger, utgjør ikke et fullstendig sett. Originalene var på fransk, men kun én fransk kopi er bevart. Resten er samtidige oversettelser til [[skotsk]] og engelsk.

Maria argumenterte med at hennes håndskrift var lett å etterligne, og det har hyppig blitt hevdet at brevene var forfalskninger, at de inkriminerende avsnittene var satt inn før undersøkelsen i York i 1568, eller at brevene ble skrevet til Bothwell av en annen. Respekterte biografer av Maria Stuart som Antonia Fraser, James MacKay og John Guy konkluderer alle med at brevene var falske. Guy undersøkt elisabethanske avskrifter av brevene framfor å stole på senere trykte kopier.<ref>Guy, John: ''My Heart is My Own'', 2005.</ref> Han peker på at brevene er atskilte, og at den franske versjonen av ett av brevene har dårlig språk og grammatikk. En kvinne med Marias utdannelse ville neppe skrive slik. Men enkelte fraser (inkludert versene i [[Pierre de Ronsard]]s stil) og stilistiske kjennetegn er sammenlignbare med kjente skriv fra Marias hånd.<ref>Thomson, George Malcolm: ''The Crime of Mary Stuart Hutchinson'' 1967 ss.148-153;159-165</ref>

Et annet poeng er at kistebrevene ikke dukket opp før konferansen i York i 1568. Maria ble tvunget til abdisere i 1567, og holdt fanget i nesten et helt år i Skottland. Å offentliggjøre disse brevene ville begrunne hennes fengsling og tvungne abdikasjon, men det skjedde ikke.

Minst en del av de samtidige som så brevene ved konferansen i York var ikke i tvil om at de var ekte. Blant disse var [[Thomas Howard, 4. hertug av Norfolk]], sønn av poeten [[Henry Howard, jarl av Surrey|Henry Howard]],.<ref>Williams, Neville: ''Thomas Howard, Fourth Duke of Norfolk''. Barrie & Rockliff 1964 ss.137-139</ref> Howard ble en senere frier og medkonspirator av Maria Stuart. Da dronning Elisabeth ga en hentydning på hans ekteskapsplaner med Maria skal Howard ha bemerket at «han mente aldri å gifte seg med en slik person hvor han ikke kunne være sikker på sine hodepute.»<ref>Williams, Neville: 1964 s. 141</ref>