Redigerer Ludvig Holberg (avsnitt)

===Slavehandel og kolonitid===
Siden slutten av 1960-tallet har det vært ulike grader av debatt om Holberg og hans forhold til slavehandelen. I 1967 utga den danske forfatteren [[Thorkild Hansen]] første bind, "Slavenes kyst", av sin trilogi om den dansk-norske slavehandelen, en serie som han vant [[Nordisk råds litteraturpris|Nordisk råds Litteraturpris]] for. Hansen siterer handelsjournalen til slavehandelsselskapet [[Vestindisk-guineisk Kompagni|Det Vestindisk-guineiske Kompagni]] fra 13. desember 1730, der det står at 600 riksdaler ble investert (annammet) fra "Hr. Assessor Ludvig Holberg".<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e7cb15476bfaa80893ac5a7c67263a69?page=43&searchText=%22Annammet%20af%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-09-21|verk=www.nb.no}}</ref> 

Dette kompaniet hadde monopol og hovedansvaret for [[dansk-norsk slavehandel]] fra [[Gullkysten]] (dagens Ghana) til [[Vestindia]] (øyene [[Saint Thomas|St. Thomas]], [[Saint John|St. Jan]] og [[Saint Croix|St. Croix]] i Karibia) fram til 1754. Hansen skriver: "Ludvig Holberg har altså på et bestemt tidspunkt vært med på å finansiere den danske slavehandelen, og beløpet var ikke ubetydelig."<ref>{{Kilde www|url=http://shakespearetidsskrift.no/2020/09/usant-om-holberg-i-norsk-shakespearetidsskrift|tittel=Usant om Holberg i Norsk Shakespearetidsskrift|besøksdato=2021-09-21|språk=nb|verk=Norsk Shakespearetidsskrift}}</ref> VGs anmelder av "Slavenes kyst", [[Jan Andrew Nilsen]], skrev i sin omtale 13. desember 1967: "En av dem som tjente sitt daglige brød på denne omskoleringsprosess, fra barbarisme og hedendom til sivilisasjon og et sedelig liv (…) var vår nasjonale stolthet Ludvig Holberg"''.''<ref>{{Kilde www|url=http://shakespearetidsskrift.no/2020/09/usant-om-holberg-i-norsk-shakespearetidsskrift|tittel=Usant om Holberg i Norsk Shakespearetidsskrift|besøksdato=2021-09-21|språk=nb|verk=Norsk Shakespearetidsskrift}}</ref>

Høsten 2019 utga [[Bergens Sjøfartsmuseum]] en ny mobilapp, der Holbergs fødested i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] omtales i museets byvandring «Bergen og slaveriets historie» under tittelen «Investeringer i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/2020/06/17/museumsapp-viser-spor-etter-slaveriet-i-bergen/|tittel=App fra museum viser spor etter slaveriet i Bergen. – Viktig del av byhistorien|besøksdato=2021-09-21|fornavn=Av Arne|etternavn=Guttormsen|etternavn2=journalist|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref> Sjøfartsmuseet opplyser at «Holberg var blant dem i hovedstadens øvre sjikt som gjennom et lån investerte i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni som drev med slavehandel».<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/503676|tittel=Originalkilder fra 1730 dokumenterer Ludvig Holbergs investeringer: Holbergs ukjente forhold til slavehandelen|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-07-25|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref>

Sommeren 2020 oppsto det ny debatt om Holberg, slavehandelen og kolonitiden, der Holberg ble omtalt som en med med økonomiske interesser i den transatlantiske slavehandelen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062304053|tittel=atlantiske slavehandel|forfatter=Myklebust, Terje|forlag=Gyldendal|isbn=8205096147|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://vg.no/spesial/c/stories/awmjd5|tittel=Vil ha statuer fjernet|besøksdato=2021-02-17|dato=2020|fornavn=Håvar|etternavn=Bremer|språk=no|verk=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11490584/|tittel=Flere tusen har signert krav om å fjerne statuer i Oslo: - Jeg blir sjokkert|besøksdato=2021-02-17|dato=2020-06-10|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2|sitat=Flere tusen har undertegnet et krav om å rive statuen av den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill som står på Solli plass i Oslo, og krav om at statuen av Ludvig Holberg utenfor Nationaltheatret blir fjernet. (---) Initiativtakeren bak oppropet skriver at Churchill var rasist, og at Holberg investerte i slavehandel. (---) Tommy Sørbø er kunsthistoriker og samfunnsdebattant. Han mener fjerning av statuene kan føre til polarisering. {{!}} – Jeg er sjokkert over det som skjer. Dette blir en polarisering som til syvende og sist bare gagner Trump og hans populisme. Statuene av Churchill og Holberg ble jo ikke primært satt opp som en hyllest til rasismen, men for å markere den samfunnsmessige og kulturelle betydning de har hatt, sier Sørbø.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195684240/|tittel=Støre om kamp mot statuer i Oslo: – Det er primitivt|besøksdato=2021-02-17|dato=2020-06-13|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> I juni skrev [[Gunnstein Akselberg]] i [[Khrono]] at Holberg "var verken slavehandlar eller rasist".<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/496941|tittel=Ludvig Holberg var verken slavehandlar eller rasist|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-06-17|fornavn=Gunnstein|etternavn=Akselberg|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Om aksjeposten fra 1730 skrev han: "Dette var ein liten og kortvarig økonomisk transaksjon i Holbergs 70 år lange liv, men hendinga har lagt grunnlaget for den altoverskyggande myten om Holberg som slavehandlar, ein myte som sindige debattantar dei siste dagane ukritisk har slått stort opp i ei mengd norske aviser og media." I et intervju uttalte [[Jørgen Sejersted]] at Holberg var en "kritiker av slave- og rasetenkningen", og også han mente at investeringen var ubetydelig.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/496882|tittel=Holberg var en kritiker av slave- og rasetenkingen|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-06-17|fornavn=Njord V.|etternavn=Svendsen|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Som et svar argumenterte [[Dag Herbjørnsrud]] i "Holbergs ukjente forhold til slavehandelen" for at Holberg var involvert i slavehandelen gjennom fire ulike investeringer, flere omtalt i ''Holbergs Aarbog'' fra 1921, og originaldokumenter fra 1730 og 1731 ble publisert i Khrono.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/503676|tittel=Originalkilder fra 1730 dokumenterer Ludvig Holbergs investeringer: Holbergs ukjente forhold til slavehandelen|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-07-25|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> I et påfølgende innlegg gjennomgikk Herbjørnsrud hva Holberg skrev om både afrikanere, indere, samer og grønlendere i lys av koloniseringsepoke.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/505599|tittel=Om avkolonisering, Black Lives Matter og slavehandel: Heller ikke Holberg bør umyndiggjøres|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-08-06|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Det kom så innlegg fra Sejersted, som pekte på at Holberg var grunnelggende skeptisk til kolonialismen, at han i sin Naturretts tredje utgave (1728) stempler samtidens slavehandel var ukristelig og at Holberg var eksplisitt kritiker av såvel preadamismen som klimateorien, to perspektiver som foregrep raseteoriene senere på 1700-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/512656|tittel=Om mulige og umulige Holberglesninger|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-09-04|fornavn=Jørgen|etternavn=Sejersted|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref> Debatten fikk et avsluttende svar fra Herbjørnsrud.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/517644|tittel=Uriktige anklager i Holberg-debatten|besøksdato=2021-09-21|dato=2020-09-27|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref>

I Norges byer og kommuner er det et ukjent antall [[statue]]r av Holberg og et hundretalls [[gate]]r og [[vei]]er bærer hans navn.