Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

===Byggeteknikk===
Loftene er i hovedsak utført i laftet tømmer og med en utkraging som opplegg for svalgang rundt overetasjen på tre eller fire sider. Utkraging innebærer at andre etasje gjøres videre med stokker som stikker så mye ut fra veggen at de kan bære svalgangen. I tillegg kraget de øverste stokkene under taket ut for å bære sperrene i gavlen.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}}<ref name=":4" />  

Loftstrappen var nesten alltid utenfor den laftede kjernen av bygget.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}}<ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=utkragning|url=https://snl.no/utkragning|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2024-12-22|språk=no|fornavn=Arne|etternavn=Gunnarsjaa}}</ref> Hver etasje hadde oftest bare ett rom, mens ''langloft'' hadde mer enn ett rom i hver etasje. Den laftede kjernen hadde samme størrelse i begge etasjer. Svalgangen har vanligvis vegger av lett stavverk.<ref name="vestnordisk" /> <ref name="Brochmann" /><ref name="Vage" /><ref name="SNL" /> Den utvendige trappa kunne være hogd ut av et kløyvt kjempetre, som i Oseloftet og Rygnestadloftet fra Setesdal. I svalgangen var det lysåpninger foran og på sidene, ofte var disse formet som [[Arkade|dvergarkader]] med rundbuer og dreide søyler.<ref name="kulturhistorisk" /> I enden av svalgangen har det ofte vært en [[toalett|do]].<ref name="vestnordisk" />  

Kombinasjonen av laftet tømmer i kjernen og lett stavkonstruksjon i svalgangene har vært utbredt i loft og bur på [[Østlandet]]. Bygningsteknisk er dette en krevende kombinasjon fordi trevirket krymper mer på tvers enn i lengderetningen, slik at de liggende laftestokkene har en tendens til å synke sammen med tiden.<ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" />  

De middelalderske loftene var ofte forseggjorte og laftet av grovt, tettvokst tømmer som kunne motstå vær og vind.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Johnsen, Oscar Albert  | utgivelsesår = 1936 | tittel = Norges bønder: utsyn over den norske bondestands historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041104036 | side = }}</ref> Byggeteknikken gjorde at loftene var relativt lette å demontere og sette opp igjen et annet sted. Mange loft er flyttet én eller flere ganger, og noen steder var det en skikk at bruden fikk med seg et loft som medgift.<ref name="Bugge" />  

Svillene (syllstokkene) i laftede stuer og loft fra middelalderen har ofte betydelig grovere dimensjoner enn stokkene forøvrig og har et [[trapes (geometri)|trapes]]formet tverrsnitt på samme måte som svillene i stavkirkene, mens de øvrige stokkene er høye og smale, men har avrundede sider.<ref name="vestnordisk" /> 

==== Bordkledning ====
På 1700-tallet ble det mindre vanlig med dekorativ utforming av laftetømmeret da det ble vanlig å kle lafteveggene med panel, særlig på flatbygdene. Der laftestokkene ble skjult bak panel, ble det ikke behov for å utføre laftingen så pent som tidligere, og i stedet ble utformingen av panelet med lister og profiler brukt som dekorasjon.<ref name="vestnordisk" /> Loft med slette vegger uten svalganger (slik at formen får [[kube|kubisk]] preg som [[Alfstadloftet]]) kalles i Telemark for ''stråkloft''.<ref name="Gjerder" /> I innlandsstrøk der den «klassiske» typen loft med sval var utbredt, fikk slike loft sjelden bordkledning. På Vestlandet har bordkledning av laftingen vært vanligere noe som har gitt det enkelte bygg mindre særpreg. På 1800- og 1900-tallet ble bordkledning på laftevegger mer vanlig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030907019|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen. Bind 4|forfatter=Berg, Arne|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252913806|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1993}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603032|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen. Bind 4.|forfatter=Berg, Arne|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252913814|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080600023|tittel=Stav og laft i Norge|forfatter=Bugge, Gunnar|forlag=Byggekunst|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1969}}</ref>

==== Vegger med overheng ====
I laftede loft, stuer og buer fra middelalderen skråner veggene ofte svakt utover slik at de stikker 5 til 15 cm lenger ut oppe enn nede. Det er usikkert om dette bare har vært gjort av tradisjon eller om det har vært gjort av estetiske hensyn for å gi bygget en mindre streng siluett. Slike svakt utoverhellende vegger er kjent fra Norden, Russland og Alpene. Skrå laftevegger kan medvirke til å gjøre konstruksjonen mer stabil og beskytte mot slagregn og mot at snø legger seg. Det er usikkert om den svake utoverhellingen er tilstrekkelig til å ha særlig praktisk betydning som beskyttelse og disse byggene har vanligvis utstikkende tak som i seg selv gir god beskyttelse. Svalgangenes stolper og bordkledning skråner ofte svakt utover på samme måte som lafteveggen og bidrar til loftenes spesielle profil. De utoverhellende veggene i loftene skiller seg fra de innoverlenende veggene i [[grindverk]] og i svalganger i noen stavkirker.<ref name="vestnordisk" />