Redigerer Lilandsaken (avsnitt)

==Granskningsutvalget==

[[Tore Sandberg]], som hadde engasjert seg sterkt i saken, skrev den 1. mai 1994, to dager etter at lagmannsretten hadde besluttet at saken skulle gjenopptas, et brev til [[justisminister]]en der han tok til orde for en granskning av Liland-saken, med særlig vekt på politiets og påtalemyndighetens håndtering av saken. Dette kravet fikk senere tilslutning fra mange hold, og [[Stortinget]] vedtok 9. mai 1995 å nedsette et [[regjering]]soppnevnt granskningsutvalg. <blockquote> ''«Stortinget ber regjeringen oppnevne en granskningskommisjon for å granske og vurdere politiets og påtalemyndighetens behandling av Liland-saken»''</blockquote> 

===Oppnevning og sammensetning===

«Liland-utvalget» ble oppnevnt ved [[kgl.res.]] av 13. juli 1995.

Utvalget fikk ved oppnevningen slik sammensetning:
* [[Lagmann]] (senere [[høyesterettsdommer]]) [[Hans Flock]], leder,
* [[Advokat]] (senere leder av [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]]) [[Janne Kristiansen]],
* Fylkes[[psykiater]] [[Ingrid Lycke Ellingsen]]..

===Mandat===
Utvalgets mandat var å «granske og vurdere politiets og påtalemyndighetens behandling av Liland-saken». Dessuten skulle utvalget se om det var behov for prosessuelle endringer i regelverket, hvis slike behov ble avdekket. Det heter videre i mandatet: ''«Granskingen skal primært rette seg mot politiets og påtalemyndighetens behandling av saken. Den skal særlig ha for øyet om disse myndigheter til enhver tid har oppfylt sin plikt til å sørge for at en straffesak er tilstrekkelig opplyst, slik at en uriktig domfellelse unngås og fellende dom blir prøvet på nytt ved gjenopptagelse av saken.»''

===Utvalgets arbeid===
Utvalget la ned et omfattende arbeid. 31 sentrale personer i forbindelse med saken ble intervjuet. Politiets etterforskningsrapporter og protokoller fra rettsforhandlingene både i saken fra 1970 og i den første ankesaken ble gjennomgått. Over 4 700 dokumentsider, sammen med lydbåndopptak ble overlevert av ekteparet Ekroth. I tillegg fikk utvalget oversendt saksdokumentene i tilknytning til politianmeldelse fra journalist Tore Sandberg, rettet mot syv navngitte personer med tilknytning til behandlingen av Liland-saken.

===Utvalgets konklusjoner===

Justisdepartementet sendte ut en pressemelding i forbindelse med overleveringen av rapporten den 1. juli 1996. Her heter det:

''«Granskningen har brakt for dagen svikt i saksbehandlingen. Svikten knytter seg i hovedsak til tre forhold''
# ''Politiets etterforskning ble anlagt for ensporet hva angår personkrets og for begrenset hva angår tidsrom for ugjerningene.''
# ''Den holdning overfor Liland som statsadvokaten ga uttrykk for under deler av straffesaken i 1970, var subjektiv og fordømmende. Den var dermed ikke preget av den objektivitet som følger av straffeprosessloven og uskrevne normer for påtalemyndighetens opptreden.''
# ''Den rettsmedisinsk sakkyndiges undersøkelser og uttalelser med hensyn til gjerningstidspunkt og dødstidspunkt var tildels utilstrekkelige. Samspillet mellom disse sakkyndige og de juridiske aktører i straffesaken var ikke godt nok og bidro ikke til nødvendig opplysning av sakens faktum. De rettsmedisinske sakkyndige ble ikke pålagt å utarbeide noen skriftlige erklæringer forut for straffesaken i 1970. Retten var dermed henvist til å bygge på muntlige redegjørelser. De skriftlige erklæringer som de sakkyndige utarbeidet i forbindelse med den første gjenopptakelsessaken to år senere, kan tyde på at de to sakkyndige ikke hadde likt syn på det rettsmedisinske spørsmål som antakelig hadde vært avgjørende for den fellende dommen. Dette ble imidlertid ikke oppfattet av juristene, verken i 1970 eller under den første gjenopptakelsessaken.''»<ref>[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/jd/1996/pressem/012005-070053/dok-nn.html Justisdepartementets pressemelding]</ref>

Utvalget fant likevel at det ikke var grunnlag for kritikk av Riksadvokatens henleggelse av Tore Sandbergs anmeldelse av de syv navngitte personene. En kritikk av riksadvokatens henleggelse ville ha skapt alvorlige internasjonale reaksjoner.